Debatt

Det går mot normalisering av forholdet mellom Russland og Vesten | Sverre Lodgaard

  • Norsk Utenrikspolitisk Institutt
  • Seniorforsker
  • Sverre Lodgaard seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt. NUPI
I realiteten er russerne sterkt interessert i normalisering både for å snu den negative økonomiske utviklingen og for å utvide sitt spillerom i internasjonale politikk, skriver Sverre Lodgaard. Her utenriksministrene Sergej Lavrov og John Kerry.

Sanksjonene er blitt en stor belastning både for Russland og Vesten, skriver Sverre Lodgaard.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er gått halvannet år siden Russland annekterte Krim. Sanksjoner ble innført og normale diplomatiske forbindelser kuttet. Nå er forholdet mellom Russland og Vesten modent for normalisering.

Sverre Lodgaard

Raske svingninger fra krise til ny normalitet har skjedd mange ganger tidligere. Tre år etter den sovjetiske invasjonen av Ungarn (1956) var Nikita Khrustsjov på offisielt besøk i USA.Ett år etter invasjonen av Tsjekkoslovakia (1968) startet forhandlingene om strategiske kjernefysiske våpen. Mindre enn et år etter krigen i Georgia (2008) trykket USA og Russland på «omstartknappen».

Store omkostninger

Tre amerikanske ambassadører til Moskva (Matlock, Pickering, Collins) har berettet om den høye prisen partene betalte for de diplomatiske sammenbruddene i perioden 1987-2001, da Moskva prøvde å hindre uavhengighet for de baltiske statene og Kosovo— og Tsjetsjenia-krigene fant sted.

Alle satte sine spor, men etter kort tid gjenopprettet USA og Russland likevel normale forbindelser. Omkostningene ved de diplomatiske sammenbruddene ble for store. Etter å ha kjent på dem en stund fant partene tilbake til normalt samkvem og realisering av felles interesser.

Kronikk av syrisk forfatter:

Les også

Skal eneste botemiddel mot IS liksom være Bashar al-Assad? | Yassin al-Haj Saleh, syrisk forfatter

Krisen i Ukraina ble utløst etter at Russland hadde gått i autoritær og nasjonalistisk retning og NATO hadde strukket seg til Russlands grenser. Den gjensidige misnøyen er fortsatt sterk på begge sider og den vil vedvare, men nå koster det mer enn det smaker å blokkere samarbeid om saker hvor begge har mye å vinne.

USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland samarbeidet med Russland i forhandlingene med Iran. Gjennomføringen av atomavtalen er avhengig av fortsatt godt samarbeid, for den blir krevende. I kjølvannet av den er det også spørsmål om Russland og Iran kan samarbeide med de vestlige maktene om en bedre fortsettelse i Syria.

  • Vår korrespondent var på Europas farligste sted i sommer. Les Per Anders Johansens reportasje
    Europeerne er åpenbart interessert i det, for hvis krigen i Syria fortsetter som før vil flyktningstrømmen også gjøre det, og den har ikke EU klart å håndtere. Selv om de vestlige regjeringene ikke liker å snakke om det, bærer de dessuten et stort ansvar for de tilstandene som har brakt så mange mennesker på flukt.

For krigene de startet har ført til statsoppløsning og terrorisme i flere land. Problemet bør tas ved roten, men da må det samarbeides.

Belastende sanksjoner

For Russland er sanksjonene en stor belastning. Økonomien er dessuten i nedgang på grunn av den lave oljeprisen. Sanksjonene er en belastning også for EU og de andre europeiske landene. Så kaotisk som den politiske situasjonen er blitt, er det derfor skjellig grunn til å rydde i konfliktstoffet og sanere det som lar seg fjerne.

President Hollande vil heve sanksjonene så snart det holdes lokale valg i Ukraina og det blir enighet om selvstyre for opprørerne i øst. Det er tydelig at han synes det er på tide. De siste par ukene har våpenhvilen fungert, for første gang siden den formelt ble etablert.

Les også

Aftenposten mener: Kina og Russland utfordrer Vesten

Utenriksminister Lavrov sier at amerikanerne har sendt signaler om at de ønsker å reparere forholdet til Russland, men at signalene er uklare. Han hevder at dette ikke er noen topp prioritet for russerne, men hvis det kommer forslag om å åpne kanalene for dialog og samarbeid vil de reagere positivt. Det økonomiske og politiske samarbeidet med Kina har utviklet seg raskt de siste årene, og kompenserer i noen grad for bortfallet av samarbeid vestover.

Større internasjonalt spillerom

Men først og fremst gjør Lavrov seg kostbar, i tråd med den nasjonalistiske og patriotiske stemningen i landet. I realiteten er russerne sterkt interessert i normalisering både for å snu den negative økonomiske utviklingen og for å utvide sitt spillerom i internasjonal politikk ved å plassere seg i svingdøren mellom Kina og Vesten.

Det er med russerne som med iranerne: Sanksjonene virker først når det skapes reelle utsikter til å bli kvitt dem, og nå er vi snart der. Da vil russerne likesom iranerne benytte anledningen til å fjerne dem som best de kan.

Ved et sammenfall av omstendigheter griper alle disse forholdene over i hverandre og tilsier normalisering. Nye komplikasjoner kan dukke opp, men det er i denne retningen pilene peker.

Si din mening og se hva andre mener — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Fire russiske jagerfly skal være på plass i Syria

  2. Putin vil ha tiårets hestehandel

  3. Putins sjakkspill om Syria

Les mer om

  1. Debatt
  2. Kina
  3. Russland