Debatt

Vi kan faktisk ikke shoppe oss til en bedre verden | Rachel Tiller

  • Rachel Tiller, forsker, SINTEF Fiskeri og Havbruk

Fiskerne fisker fordi vi ber dem om det, scampi produseres fordi vi ikke får nok av det, og kaffesjapper er et livsstilsymbol i seg selv, skriver Rachel Tiller. Foto: e-mail

Vi kan bidra til et bærekraftig samfunn bare ved å ha et lavere forbruk. Enkelt og usynlig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sertifisering av mat vil ikke løse verdens problemer på hverken kort eller lang sikt.

Utfordringene blir ikke mindre, hverken for miljøet, fiskebestander eller sosiale forskjeller, selv om den samvittighetsfulle konsumenten forsøker å shoppe seg til det.

Eller er det kanskje ikke samvittigheten som styrer shoppingadferden, men behovet for å dyrke egoet?

Shoppe med samvittigheten

I artikkelen «Ikke all fisk er fisk» i Oles Klode i Aftenposten nylig står det at «kunden i Madrid forlanger garanti» for at fisken er bærekraftig, og at norsk fisk derfor bør miljømerkes gjennom Marine Stewardship Council (MSC).

Argumentet har overføringsverdi.

Gjennom merking får konsumenten informasjon om hvor fisken, kaffen og scampien kommer fra, at den er lovlig fisket, at arbeiderne får rettferdig lønn, at kjøpet bidrar til bedre arbeidsforhold for kvinner – og ikke minst at planeten blir mer bærekraftig (hva nå det enn betyr).

Med denne informasjonen kan vi gjøre informerte valg og shoppe med samvittigheten ved å velge miljømerkede varer.

Til tross for all denne shoppingen finnes det likevel urettferdighet i verden, verdens fiskeressurser er overbeskattet, kvinner er fremdeles undertrykte, og kaffebønder er fremdeles fattige.

Hvorfor?

Godt betalte miljømerkebedrifter

Det enkle svaret er at vi faktisk ikke kan shoppe oss til en bedre verden. Men det er det over 450 kommersielle og godt betalte miljømerkebedrifter på verdensbasis som er uenige i.

Du kjenner mange av dem igjen i matvarebutikken. Fairtrade. Blomsten. Aquaculture Stewardship Council (ASC). Svanemerket. Debio.

Konsumentene har uendelige samvittighetsvalg i butikken, og konklusjonen vi kommer frem til, vil ha sterk påvirkning – tror vi.

Det sies at dersom noe virker å være for bra til å være sant, så er det sannsynligvis det – la oss kalle det en fiskehistorie.

For ærlig talt – er vi villige til å betale for sertifiseringsjobben som miljømerkebedriftene gjør?

Svaret er nei. Studier viser at flertallet av konsumenter vil velge pris over miljømerke når det koker ned til det.

Resultater fra en omfattende europeisk studie viser også at det i snitt kun er 29 prosent av alle europeiske konsumenter som i det hele tatt hadde handlet med samvittigheten de siste 12 månedene (40 prosent i Norge).

Men, 29 prosent samvittighetsfulle europeiske shoppere er med på å gjøre verden bedre ved å endre til et mer altruistisk shoppingmønster, og det er jo noe.

Vestlige krav med negative følger

Dette er naturligvis også en sannhet med modifikasjoner.

For mange som jobber med scampi-produksjon i Bangladesh, for eksempel, har vestlige krav til merkeordninger også hatt negative konsekvenser.

Scampi-produsenter som har mottatt sertifiseringskrav fra oppkjøper (på vegne av oss) ansetter ofte kun midlertidig, for da behøver de ikke følge de strenge kravene til fast ansatte som merkeordningene krever.

Studier viser at disse midlertidig ansatte opplever stor usikkerhet, frykter for jobbene sine og er villige til å jobbe for veldig lave lønner og veldig lange dager. Men dette reflekteres ikke hos scampi-produsenten. For han betaler lønn til vikarbyrået, ikke den midlertidig ansatte.

  • Les også:
Les også

Oljefondet er storeier i scampi-selskap som kobles til slaveri

Miljømerkede varer er statussymbol

Å dra lærdom av dette, er viktig. Miljømerking gir ikke nødvendigvis den lovede effekten i et ikke-vestlig produsentland og resulterer gir ikke nødvendigvis i høyere salg.

Miljøforvaltning i regi av betalte private aktører burde ikke være nødvendig – i alle fall ikke i Norge. Så hvorfor finnes da alle disse 450 miljømerkene?

Forskning viser at den sterkeste årsaken til at disse merkene ikke bare overlever, men blomstrer, er at miljømerkede varer er et statussymbol for (29 prosent av europeiske) konsumenter.

Varene er dyrere, og de er tydelig merket, på lik linje med andre statussymbolmerkevarer som Canada Goose, Marc Jacobs, Louis Vuitton eller Starbucks.

Vi vil at andre skal se at vi shopper livsstilen miljø.

Vi bruker kun Debio-merket økologisk såpe på barna våre, vi handler kun ASC-merket laks, Fairtrade kaffe, og MSC-merket makrell i tomat (satt på spissen).

Alt dette er litt utenfor det som er nødvendig og opprettholder derfor et klasseskille for en eksklusiv gruppe forbrukere. Og de andre som også gjør dette, ser det, og vår symbolske status som litt «bedre» enn den øvrige hopen, er opprettholdt. Og miljømerkebedriftene blomstrer mens vi definerer oss som miljøbevisste gjennom shopping.

Lavere forbruk

Men vi kan ikke redde verden med å shoppe.

Fiskerne fisker fordi vi ber dem om det, scampi produseres fordi vi ikke får nok av det, og kaffesjapper er et livsstilsymbol i seg selv.

Vi kan bidra til et bærekraftig samfunn kun ved å ha et lavere forbruk. Enkelt og usynlig.


På Twitter: @racheltiller

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Lese mer? Her er noen tips:

Les mer om

  1. Miljø

Relevante artikler

  1. KARRIERE

    Klimabevisste Marcus Bruns (26) gjør som stadig flere jobbsøkere. Han mener han kan gjøre en forskjell.

  2. ØKONOMI

    Han tjente 132 millioner i fjor på å selge deg billigklær. Hun tjente 10.800 kroner på å lage dem.

  3. KARRIERE

    Hun hadde trygg jobb i Google. Så ble hun opptatt av grønnsaker.

  4. KRONIKK

    «Vi har en naiv tro på resirkulering»

  5. A-MAGASINET

    Marianne Andresen er av adelsslekt og oppvokst på et slott. Og har brukt samme lue i snart 70 år.

  6. A-MAGASINET

    Denne idyllen er ett av Norges åtte verdensarvsteder. Er det greit å legge et oppdrettsanlegg midt i?