Debatt

Vi som sier nei til aktiv dødshjelp, har et ekstra ansvar for at alle kan dø en verdig død | Jonas Gahr Støre

  • Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet

Det gjøres mye fantastisk lindrende omsorgsarbeid i Norge. Vi gjør mer enn før. Men mye gjenstår. Fortsatt mangler mange ansatte, både i kommunene og på sykehusene, tid til omsorg og opplæring i smertelindring for døende pasienter, skriver Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre. Tor Stenersen/Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet

Omsorg ved livets slutt må få større oppmerksomhet i politikken, i samfunnsdebatten – og i de nære samtalene mellom medmennesker.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lørdag fortalte Aftenposten historien om Terje Holøyen, ALS-pasienten som i forrige uke valgte å avslutte respiratorbehandlingen han har fått i eget hjem i fire år.
Den sterke historien reiser aktuelle og vanskelige spørsmål om behandlingen av døende mennesker. Det er et tema som berører oss alle, men i min tid som helseminister gjorde det inntrykk på meg hvor krevende døden likevel kan være i samfunnsdebatten.

Aftenposten fortalte denne historien om ALS-pasient Terje Holøyen lørdag. Mandag formiddag døde han da legene koblet ham fra respiratoren, slik han hadde bestemt.

Les også

Terje Holøyen hadde ALS. Han bestemte seg for å skru av respiratoren som holdt ham i live.

Aktiv dødshjelp

Ett tema som ofte vender tilbake er spørsmålet om aktiv dødshjelp. Vi kjenner historiene om ALS-pasienter som opplever livet som så vanskelig at de vil ta det skrittet Terje Holøyen ikke tok, nemlig aktivt be helsetjenesten om hjelp til å dø. TV 2 har fortalt om Jane som reiste til Sveits hvor aktiv dødshjelp er tillatt. Det er flere slike historier. Vi hører argumentene om at det må være en menneskerett å få avslutte eget liv.

Det ligger i tiden at presset for å åpne for aktiv dødshjelp i Norge vil øke. Frp og deler av Venstres programkomité ønsker å slå inn på en slik kurs. Den teknologiske utviklingen går fort og den flytter grenser. Den forsterker holdningen om at vi råder over alt – også over øyeblikket når vi selv skal dø. I Belgia, som tillater aktiv dødshjelp, er antallet som får legehjelp til å dø fordoblet på fem år.

Det ligger i tiden at presset for å åpne for aktiv dødshjelp i Norge vil øke.

Livsforlengende behandling

I motsatt ende kjenner vi historiene om pasienter og pårørende som ikke ønsker å avslutte avansert livsforlengende behandling – til tross for at det, for noen, kunne gitt en mer verdig avslutning på livet. Intensivsykepleier Knut Dybwik, spesialist på ALS-pasienter, oppsummerer det klokt: «Lindrende behandling vil for mange gi en mer verdig avslutning på livet enn å utsette døden med avansert livsforlengende intensivbehandling i hjemmet».

Det er mellom disse ytterpunktene, mellom aktiv dødshjelp og overbehandling i livets sluttfase, at vi i årene fremover, med en voksende eldrebefolkning bør søke svar.

Må hegne om livets integritet

Jeg er imot å innføre aktiv dødshjelp i Norge. Det er Arbeiderpartiets politikk i denne perioden. Det vil være min anbefaling at det ligger fast. Det handler for meg om grunnleggende verdier knyttet til menneskeverdet. Livets integritet hegner vi om ved at samfunnet ikke aktivt påfører et menneske døden.

Det ligger ofte god vilje bak ønsket om at helsevesenet avslutter et liv for å hindre smerte og lidelse. Men å åpne for aktiv dødshjelp, kan ikke vurderes som et enkelt vedtak for å hjelpe noen få med sterke smerter. Erfaringene fra Belgia og Nederland tilsier at en slik åpning er starten på en prosess hvor grenser flyttes og hvor «hjelp til å dø» blir et alternativ i stadig flere pressede situasjoner.

Et verdig møte med døden

Samtidig må vi som sier nei til aktiv dødshjelp, si ja til noe annet. Det påhviler oss et ekstra ansvar for å bidra til at alle kan dø en verdig død.

For noen handler det om å få dø hjemme, sammen med familie. For mange handler det om å kunne dø med lite eller ingen smerter.

Det gjøres mye fantastisk lindrende omsorgsarbeid i Norge. Vi gjør mer enn før. Men mye gjenstår. Fortsatt mangler mange ansatte, både i kommunene og på sykehusene, tid til omsorg og opplæring i smertelindring for døende pasienter.

For noen handler det om å få dø hjemme, sammen med familie. For mange handler det om å kunne dø med lite eller ingen smerter.

Det er stor ulikhet mellom pasientgrupper. Tilbudet på sykehus og hjemme er i hovedsak rettet mot kreftpasienter. Syke eldre, som ofte har vondt for å uttrykke seg, får ikke den smertelindringen de trenger. De med langvarige og sammensatte sykdommer faller ofte utenfor også denne delen av helsetilbudet.

En bedre politikk for livets slutt

Vi trenger en bedre politikk for livets slutt. Ansatte må få bedre kunnskap om smertelindring, omsorg og etiske problemstillinger. I Danmark har de vist vei gjennom tettere samarbeid med frivillige organisasjoner. Vi bør i flere fylker bygge ut kapasitet for omsorg også utenfor sykehusene, for eksempel i hospitser. Vi må legge bedre til rette for at langt flere kan få sitt ønske oppfylt om å dø hjemme.

Per Fugelli har sagt det slik: Den døende må føre i livets siste dans. Møte med døden er det mest private, og kanskje det aller sterkeste, i et menneskeliv. Derfor må omsorg ved livets slutt få større oppmerksomhet i politikken, i samfunnsdebatten – og i de nære samtalene mellom medmennesker.

Les om Per Fugelli og hans tanker om døden:

Les også

Per Fugelli skal snart dø: - Mening er livets drivstoff

Les også

Hvordan er det å se sin egen død i øynene?

Les også

Kronikk: Snillheten i Norge er truet. Her er fire fiender. | Per Fugelli


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
    Facebook og Twitter
  1. Les også

    Helseministeren takker Terje Holøyen og hans familie for å fortelle sin historie

  2. Les også

    Et vanskelig valg som har gitt meg mange livsforlengende år | Jon Hernæs

Les mer om

  1. Livets slutt
  2. Eldre
  3. Helsetjenesten
  4. Per Fugelli

Relevante artikler

  1. NORGE

    Helseministeren takker Terje Holøyen og hans familie for å fortelle sin historie

  2. NORGE

    ALS-pasient Terje Holøyen (50) døde i går

  3. NORGE

    Terje Holøyen døde mandag

  4. NORGE

    Om få dager skal Terje dø. Det har han selv bestemt.

  5. DEBATT

    Et vanskelig valg som har gitt meg mange livsforlengende år | Jon Hernæs

  6. NORGE

    Skeptisk til livsforlengende pustehjelp for ALS-pasienter