Debatt

Tendensiøst om privat velferd

  • Kristin Clemet
    Kristin Clemet
    Leder i tankesmien Civita
Kristin Clemet er leder i tenketanken Civita.

Aftenposten senker seg ned til et nivå hvor det er om å gjøre å stigmatisere alle som bidrar til vårt velferdssamfunn med sin kompetanse og kapasitet, kapital og kreativitet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 2017 skrev Aftenposten at det er fascinerende å se «hvor lett stempelet «velferdsprofitør» har etablert seg som et brukbart begrep i det offentlige ordskiftet. Begrepet, som kommer fra ytre venstre, har som formål å mistenkeliggjøre alle som tilbyr velferdstjenester innenfor en kommersiell ramme.»

Aftenposten hadde rett. Ordet «velferdsprofitør» blir brukt på en nedsettende måte. Det er også riktig, som avisen skrev den gangen, at vi ikke hadde en nyansert og fornuftig debatt om private velferdstilbydere.

Nå har vi fått et grunnlag for å ha det. Et utvalg har etter to års arbeid levert en utredning som gir oss mye kunnskap, og det fremmer forslag som vi kan ha en fornuftig debatt om. Hensikten er å sikre at miksen av kommersielle, ideelle og kommunale tjenestetilbud tjener fellesskapets interesser.

Desto mer skuffende og overraskende er det at Aftenposten nå selv har tatt begrepet «velferdsprofitør» i bruk og bidrar til at debatten forblir unyansert. Avisen påstår at næringsministeren tar feil når hun konstaterer at utvalget ikke har funnet utstrakt «superprofitt» i velferdstjenestene, og mener at det eneste utvalget sier, er at det ikke tør å si noe sikkert om det.

Dette er ikke riktig. Et stort flertall i utvalget konkluderer med at «private aktører i velferdssektorene i stort organiserer og tilpasser seg som private aktører ellers», det vil si at avkastningen ligger noe under det som ellers er snittet. Men samtidig sier utvalget at det ikke kan utelukke at det finnes aktører som realiserer en superprofitt.

Aftenposten snur altså resonnementet på hodet. Det blir omtrent som om politiet, etter to års etterforskning, skulle konkludere med at de ikke vet om noen i en organisasjon er korrupte.

Aftenposten snur altså resonnementet på hodet. Det blir omtrent som om politiet, etter to års etterforskning, skulle konkludere med at de ikke vet om noen i en organisasjon er korrupte. De har riktig nok ikke funnet noen som er korrupte, men de kan jo ikke utelukke at det likevel er noen der som er korrupte.
Titusenvis arbeider i private virksomheter som yter ulike helse-, omsorgs- og velferdstjenester. I fremtiden kan vi trenge flere av dem.

Derfor er det trist å se at også Aftenposten nå har senket seg ned til et nivå hvor det er om å gjøre å stemple og stigmatisere alle dem som bidrar til vårt velferdssamfunn med sin kompetanse og kapasitet, kapital og kreativitet.


Red.anm: Tittelen på lederartikkelen ble endret fredag morgen. Denne korrigeringen ble da publisert:

Aftenposten skrev på lederplass i 2017: «Det er nesten fascinerende hvor lett stempelet «velferdsprofitør» har etablert seg som et brukbart begrep i det offentlige ordskiftet.» Det var en treffsikker beskrivelse som dessverre ble bekreftet da «velferdsprofitør» ble brukt i tittelen til en lederartikkel i Aftenposten denne uken. Det skulle ikke skjedd. Begrepet mistenkeliggjør private velferdstilbyderes motiver og virksomhet. Aftenposten ønsker ikke å bidra til det. Tvert imot mener Aftenposten, slik det står i lederne denne uken, at private aktører er nødvendige og bidrar positivt til omstilling og flere tjenester. Aftenposten beklager.

Les mer om

  1. Velferd