Debatt

Visjonært om Nasjonalgalleriet

  • Kunsthistoriker
  • Lars Toft-eriksen | Konservator

Slaget om Nasjonalgalleriets fremtid er ennå ikke over selv om Statsbygg anbefaler at det gamle bygget skal vise Kulturhistorisk museums store samling av middelalderkunst. 12. mai samlet gruppen Redd Nasjonalgalleriet seg i prostest mot forslaget fra Statsbygg. Bjørge, Stein

Statsbyggs anbefaling om å overdra Nasjonalgalleriet til Kulturhistorisk museum løser museets formidable formidlingsbehov.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Man kan beklage at Nasjonalgallerietfraflyttes i forbindelse med etablering av nytt nasjonalmuseum. Nasjonalgalleriet, med sin historie, er knyttet til kunsten i det, og bygget har inntatt en stor rolle i norsk kulturliv. Men dette er ikke tidspunktet for en omkamp om det nye museet på Vestbanen. Det toget er gått.

Gi historien om Tullinløka en lykkelig avslutning skriver Collett, Torp og Vårvik:

Les også

En ny mulighet for Nasjonalgalleriet?

Til tross for det, tar stemmer i debatten om Statsbyggs rapport for fremtidig bruk av Tullinløkka til orde for at Nasjonalgalleriet må forbli en del av det nye nasjonalmuseet. Forslaget er ikke godt. Det er tunge kulturpolitiske grunner til det, men jeg vil her fokusere på noen museale perspektiver.

Lars Toft-Eriksen, konservator og kunsthistoriker Karlsen Anette

Ubestridt publikumsmagnetTil forsvaret for bevaring av Nasjonalgalleriet legges det til grunn at norsk gullalder-malerier, inkludertEdvard Munch, forblir i galleriet, i tråd med dets historie og nasjonale betydning. Denne forutsetningen er ikke bærekraftig fra et museumsperspektiv. All fornuft tilsier at denne kunsten må vises i det nye bygget på Vestbanen. Dette er museets ubestridte publikumsmagnet. Med det nye museets driftsutgifter og forventninger til publikumstall, er noe annet rett og slett ikke mulig. Dette perspektivet gjenspeiles i Nasjonalmuseets høringsuttalelse til Statsbygg. Museet gjør rede for hvordan Nasjonalgalleriet fortsatt kan brukes til visning av billedkunst, men under forutsetning av at det ikke inkluderer kunst som vil være en del av basisutstillingen i museet på Vestbanen. Det er derfor maktpåliggende når Nasjonalmuseet nå planlegger hvordan kunsten fra romantikken til århundreskiftets stemningsmaleri og Munch skal vises i det nye museet.

Dronning Sonja viste at hun var rutninert da hun sammen kronprinsesse Mette-Maritog skuespiller Marie Blokhus la ned grunnsteinen for det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomten i begynelsena v mai. Junge, Heiko

Nasjonalmuseet skisserer i sin høringsuttalelse tre alternativer for fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet. Forslaget om å benytte det for visning av skulptur fra museets samling, er interessant. I tråd med Statsbyggs anbefaling om å overdra Nasjonalgalleriet tilKulturhistorisk museum åpner dette alternativet for en visjonær løsning for byggets fremtid.

Les Aftenpostens leder om Nasjonalgalleriets fremtid:

Les også

Fortsatt drift av Nasjonalgalleriet krever prioritering

Det er besluttet at Kulturhistorisk museum skal forbli på Tullinløkka. Med over én million objekter i sine samlinger har museet et vesentlig større behov for visningsarealer enn det dagens bygning tillater.

Store deler av deres betydningsfulle samling med norsk kirkekunst fra middelalderen er stuet vekk i magasinene. Deres samling med antikk kunst er i all hovedsak ikke vist på flere tiår. Med Statsbyggs anbefaling om å overdra Nasjonalgalleriet til Kulturhistorisk museum og reise et nybygg på Tullinløkka, løses museets formidable formidlingsbehov.

Bredere kunsthistorisk sammenheng

Det er i lys av dette at Nasjonalmuseets forslag om å benytte Nasjonalgalleriet til visning av skulptur, er interessant. Men det må modifiseres i retning av Kulturhistorisk museums forslag om å bruke Nasjonalgalleriet til visning av kunst fra antikken og middelalderen. I sin høringsuttalelse åpner Nasjonalmuseet for å vise deler av sin samling i Nasjonalgalleriet uavhengig av organisasjonsform. Gjennom et samarbeid med Kulturhistorisk museum kan Nasjonalmuseet deponere deler av sin samling med antikk skulptur, klassiske gipsavstøpninger og ikoner fra middelalderen i Nasjonalgalleriet.

Dette er objekter som passer utmerket sammen med kunsten fra Kulturhistorisk museum, da de her vil inngå i en bredere kunsthistorisk sammenheng enn det Nasjonalmuseets samlinger isolert sett gir rom for.

Da Nasjonalgalleriets bygg sto klart i 1881, var det som Kristiania Skulpturmuseum. Museet var reist for å vise antikk skulptur og gipsavstøpninger. Senere ble museet innlemmet i Nasjonalgalleriet som institusjon, og bygget fikk med det sitt nåværende navn. Dette tatt i betraktning, fremstår ikke Statsbyggs anbefaling for bruk av Nasjonalgalleriet som en kulturpolitisk skandale, slik enkelte vil ha det til. Heller er anbefalingen visjonær på vegne av Kulturhistorisk museum. Anbefalingen peker også tilbake på byggets historiske rolle som visningssted for kunst, og åpner for en videreføring av dets tradisjon og nasjonale betydning.


Les også:

Les også

Nasjonalgalleriets gjenfødsel

Les også

På tide med en ny hestehandel?

Les også

Hvor er de historisk bevisste?

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Kulturpolitikk
  3. Nasjonalmuseet

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Den eldste kunsten hører hjemme i Nasjonalgalleriet | Ulf Grønvold

  2. KRONIKK

    Spillet om Nasjonalgalleriet | Ulf Grønvold

  3. DEBATT

    Feilslutningen for Vestbaneprosjektet

  4. DEBATT

    – Vi er alene i verden om å legge ned vårt Nasjonalgalleri

  5. DEBATT

    «En bevisstløs prosess, som er kulturhistorisk destruktiv»

  6. KULTUR

    Stein Erik Hagen: - Jeg låner ikke ut kunst for at den skal settes i kjelleren