Debatt

20 år etter drapet på Benjamin Hermansen er rasismeproblemet større og synligere

  • Raymond Johansen
    Byrådsleder i Oslo
  • Rina Mariann Hansen
    Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester (Ap)

I 2011 ble det arrangert fakkeltog i Oslo i anledning tiårsmarkeringen av drapet på Benjamin Hermansen fra Holmlia. Lite har skjedd for å bekjempe rasisme, mener innleggsforfatterne. Foto: Heiko Junge/NTB

Høyreekstremisme og fremmedfiendtlige holdninger får stadig bedre kår i Norge.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

26. januar er det 20 år siden drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo. Den ytterste konsekvensen av rasisme ble virkelighet i byen vår og frarøvet en av ungdommene våre livet.

Når vi minnes Benjamin og det store folkelige engasjementet vi så i dagene og ukene etter drapet, må vi spørre oss: Har vi på disse 20 årene greid å bekjempe de holdningene som ligger bak rasisme og rasistisk motivert vold? Har vi hatt en konstruktiv offentlig debatt som tar tak i rasisme og ekstremisme?

Nei, drapet på Benjamin Hermansen var dessverre ikke det vannskillet i kampen mot rasismen som vi håpet på.

Raymond Johansen, byrådsleder (Ap) og Rina Mariann Hansen, byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester (Ap). Foto: Heiko Junge/NTB

Konspirasjonsteorier og falske nyheter

Høyreekstremisme og fremmedfiendtlige holdninger får stadig bedre kår i Norge. Et stort omfang av høyreekstrem propaganda er lett tilgjengelig på digitale plattformer.

Nettsteder som HRS og Resett sprer konspirasjonsteorier og fremmedfrykt. Sosiale medier har gitt ekstremister en plattform og et fellesskap der de kan diskutere med folk som er enige med dem, og legge seg i skyttergraven i møte med meningsmotstandere.

Ord fører til handling

Noen vil sette et absolutt skille mellom ord og handlinger, men ordene former holdningene, og holdningene former handlinger. Det kan virke som om veien mellom holdning og handling er blitt kortere. Senest i Washington, D.C. for noen uker siden så vi hva polariserende retorikk kan føre til.

Ideen om at troll sprekker i solen hører mer hjemme i eventyrene enn i virkeligheten. Alt tyder på at mer ekstremisme i offentligheten først og fremst bidrar til å skape mer ekstremisme. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier det tydelig i sin åpne trusselvurdering: Angrep fra ytre høyre er mulig og sannsynlig.

Trekker seg fra offentligheten

Midt i denne alvorlige utviklingen fortsetter regjeringen å gi millioner av kroner til Human Rights Service, et nettsted med konspirasjonsteorier og fremmedfrykt, selv etter at Fremskrittspartiet forlot regjeringen. Sakene som produseres her, er ofte de mest delte på sosiale medier i Norge. En del av dem som sprer denne typen saker, fyller også kommentarfeltene til aviser og oss politikere med hatmeldinger.

Verre er det at meldingene også når innboksen til stadig flere unge flerkulturelle som for første gang har ytret seg i det offentlige ordskiftet.

Konsekvensen av det digitale hatet er at mange unge flerkulturelle stemmer trekker seg ut av offentligheten.

Bysten av Benjamin Hermansen på Åsbråten i Oslo. Foto: Tore Meek / NTB

Godt voksne nordmenn, særlig menn, møter nye stemmer, særlig unge kvinner, med holdninger man knapt trodde fantes i det moderne Norge. Det er et betydelig demokratisk problem.

Heldigvis blir det oftere politisaker og dommer ut av det groveste hatet og hetsen. I Oslo ble det registrert 278 tilfeller av hatkriminalitet i 2019. Det er nær en dobling av saker siden 2015.

Umulig å glemme

Til våren skal byrådet legge frem en handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger. Oslo trenger en slik plan.

Blant muslimer har én av tre opplevd at personer oppfører seg avvisende mot dem når de får vite om deres religiøse tilhørighet, og én av syv er direkte blitt utsatt for trakassering.

Ofre for hat, hets, trakassering og diskriminering skal få definisjonsmakt i Oslo. De skal være med å styrke byrådets innsats mot rasisme og fremmedfrykt.

I dag minnes vi Benjamin Hermansen. Det er umulig å glemme det som skjedde. Selvfølgelig fordi handlingene var grufulle og fikk et så tragisk utfall. Men også fordi ordene og holdningene som lå bak volden, i høyeste grad lever videre i Norge.

Vi må stole på at politi og ordensmakt har beredskap mot handlingene.

Alle vi andre må kjempe mot holdningene. Vi trenger høyere beredskap mot hatretorikk, konspirasjonsteorier og ekstremisme, men også å stoppe normalisering og alminneliggjøring av hat og fordommer.

Det kan vi alle bidra til, ikke minst på sosiale medier. Hat, fordommer og diskriminering er sløsing med menneskelige ressurser og verdier.

«Aldri glemme» er derfor ingen klisjé. Det er en arbeidsform og et løfte.

Les også

  1. Kronikk: Vi mistet langt mer enn Benjamin

  2. De har opplevd det på kroppen. Nå forteller de åpent om hverdagsrasismen.

  3. Julian Alanso Johnsen Sillah: Jeg var bitter over at Norge nå står opp mot rasisme. La meg prøve å forklare hvorfor.

  4. Benjamin-drapsmann ber om unnskyldning

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Rasisme
  2. Ytringsfrihet
  3. Diskriminering
  4. Drap