Folkehelseinstituttet svarer på kritikken: «Bommer» er kanskje å ta i?

Av personvernhensyn hadde ikke Folkehelseinstituttet informasjon om alder og kunne derfor ikke sile ut voksenadopsjoner.

Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no, stiller i sin faste spalte Uviten noen kritiske spørsmål. De omhandler en undersøkelse om adopsjon Folkehelseinstituttet gjennomfører i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Dette er første gang myndighetene har invitert adoptivforeldre til å si noe om sin hverdag.

Kristiansen kritiserer oss for ikke å spørre om adoptivforeldrene har biologiske barn. Dette er feil. Et slikt spørsmål er med i undersøkelsen.

Hun mener også at enkelte spørsmål oppleves som irrelevante for mindretallet som har adoptert et voksent barn (over 18 år), hvilket var tilfelle for henne selv.

Det kan vi godt forstå.

Fokus på barnefamilier

Undersøkelsen ble sendt til alle som adopterte et barn i løpet av de siste 16 årene. Av personvernhensyn hadde vi ingen informasjon om alder og kunne derfor ikke sile ut voksenadopsjoner.

Vi så samtidig fordeler ved å få forslag på tiltak fra foreldre med eldre barn. Vi skrev derfor i invitasjonsbrevet at man kunne hoppe over spørsmålene om barn som opplevdes som irrelevante på grunn av alder.

Vi kunne med fordel gjentatt denne informasjonen utover i spørreskjemaet.

Mange tilbakemeldinger

En hovedutfordring med spørreskjemaer er som Kristiansen så riktig påpeker, at svarene begrenses av de spørsmålene vi stiller.

For å bøte på dette har vi inkludert plass til at deltagerne med egne ord kan si noe om hva de mener er viktig. Dette har gitt oss mer enn 200 sider med tekst og vitner om et stort engasjement fra foreldrene.

Innspillene belyser tematikken bredt og gir oss gode forutsetninger for å jobbe videre med analysene og eventuelt nye oppfølgingsundersøkelser.

Vi er takknemlige for alle tilbakemeldinger. Både de som belyser temaet vi spør om, og de som kan være med på å forbedre våre fremtidige undersøkelser.