Moria-flyktningene må slippe å mellomlande på mottak

Barnefamilier fra den utbrente Moria-leiren på Lesbos ble i september fraktet med ferge til det greske fastlandet.

Barna trenger ro, forutsigbarhet og stabilitet for å kunne begynne å heles.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Familiene fra Moria kommer snart til Norge. Psykologisk og humanitært er det eneste rette å bosette dem direkte i en kommune. La dem slippe mer venting i mottak.

Dette er skrevet delvis like utenfor den utbrente flyktningleiren Moria i Hellas, og delvis i Tønsberg med utsikt over en snødekket eplehage. Kontrasten kunne ikke vært større.

Men vår erfaring med traumatiserte og utmattede barn og foreldre fra mange verdenshjørner gjør at vi kan ha et felles budskap om at familiene som nå skal relokaliseres, må slippe mer uro og venting.

Advarer mot mer venting

Alle de håndplukkede 50 små og store som skal komme fra Moria, er medlemmer av barnefamilier, og de vil alle med svært stor sannsynlighet få innvilget opphold i Norge.

Regjeringens plan er at de skal kjøres til nasjonalt mottakssenter på Råde, for deretter å flyttes videre til enda mer venting i et ordinært asylmottak mens asylsaken behandles.

Det er dette vi vil advare mot. Venting i mottak minsker sjansen for helsemessig rehabilitering og rask integrering i Norge.

Les også

Hvorfor skal vi bry oss om Moria?

Barna er sterkt preget

Vi har alle i 2020 kjent på hva usikkerhet gjør med oss, og hvordan vi lengter etter et vanlig liv. 78 prosent i leiren har levd under betingelser som FN kaller uverdige i over ett år, uten å få oppfylt sine grunnleggende menneskerettigheter. Barna får ikke skolegang, og det finnes ingen trygge steder for dem.

I midten av desember ble en jente på tre år voldtatt og alvorlig skadet inne i leiren. Når vinterstormene setter inn, kollapser en del av teltene, og alt blir vått. Barna bærer tydelig preg av at de er i kronisk alarmberedskap, og det er stor forekomst av alvorlige panikkanfall, selvskading, mareritt og depresjoner.

Selvmordstanker og selvmordsforsøk

Det siste året har Leger Uten Grenser behandlet 50 barn fra Moria for selvmordstanker eller selvmordsforsøk. Den yngste var en åtteåring.

Familiene som nå skal komme til Norge, har flyktet fra et krigsherjet Syria. Et stort flertall har opplevd å miste en av sine kjære, de har vært vitne til krigshandlinger eller at noen er blitt drept. I tillegg har mange under flukten vært utsatt for vold, overgrep eller trusler mot dem selv eller noen i familien.

De er redde, selv om krigen ikke herjer lenger. Mange barn har begynt å gå i søvne fordi de drømmer om at brannen er tilbake og de må flykte – igjen. Dagene består av bekymringer, og selv i søvnen finner de ingen hvile.

Trenger ikke mer midlertidighet

Det er ikke tvil om at det er bedre på et mottak i Norge enn i Moria. Likevel vil usikkerheten følge dem helt til de vet hvor de endelig kan slå rot.

Barna trenger ro, forutsigbarhet og stabilitet for å kunne begynne å heles. Ikke enda et stopp på veien og midlertidighet i flere mottak.

Barn på flukt skal gis særlig beskyttelse, også psykologisk. Den kan bare gis ved at de vet at de er kommet frem – der de kan slå rot og begynne på skolen. Kommunene står klare, og de som kommer, skal uansett bli i Norge.

Derfor er det eneste rette å la dem slippe mellomlanding i mottak. Det er mulig det ikke er vanlig prosedyre, men vi kan forsikre om at det er godt forebyggende psykisk helsearbeid.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.