Vi i Ungdommens kritikerpris tar ungdom på alvor

Dette er ikke et leselystprosjekt, men et prosjekt som diskuterer litterær kvalitet.

Som prosjektleder for Ungdommens kritikerpris er jeg glad for at lærer Arne Jørgen Løvland lufter sin kritikk av prisen i Aftenposten 13.mai. Samtidig er jeg lei meg for at han fremstiller prisen som noe annet enn det den er.

Dette er ikke et leselystprosjekt, men et prosjekt som diskuterer litterær kvalitet.

Ungdommens kritikerpris har en tosidig målsetning: Den skal få samtidslitteraturen inn i videregående skole, og den skal samtidig gi ungdommene en stemme ut i den norske litterære offentligheten.

Prosessen

Konseptet er som følger: En nominasjonsjury bestående av tre profesjonelle kritikere velger ut det de anser å være årets beste norske skjønnlitterære bøker for voksne. De skal basere valget utelukkende på sin egen litterære smak og profesjonelle vurdering.

Deretter sendes disse åtte bøkene ut til sju juryklasser i videregående skole, fra ulike linjer og ulike deler av landet, som alle har søkt om å få være med.

Etter å ha lest, vurdert og diskutert de nominerte bøkene sender de sju klassene representanter til en storjury som diskuterer seg frem til en vinnerbok.

Vinneren annonseres i etterkant av Kritikerlagets litteraturpris, som en kommentar til kritikernes egen pris.

Tar ikke hensyn

Vi i Foreningen! les mener at Ungdommens kritikerpris er et prosjekt som tar ungdommen på alvor. Det er like spennende hvert år, nettopp fordi nominasjonsjuryen ikke tar hensyn til at det er ungdom som skal lese og vurdere de nominerte bøkene.

Ungdommens kritikerpris er et prosjekt som gir elevene tillit. Det forteller ikke elevene at de må være flinke, bare at de skal være ærlige og åpne i sitt møte med åtte svært ulike tekstunivers.

Vinneren av Ungdommens kritikerpris er verdt å merke seg.

For på ett punkt er jeg helt enig med Løvland: Ungdom er morgendagens lesere.

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter