Høyre jakter på alternative skattefakta
Vi vet at de rikeste slipper unna spleiselaget.
På en bar i Washington i 1974 skal et skjebnesvangert øyeblikk ha funnet sted.
Den unge økonomiprofessoren Arthur Laffer grep en serviett og tegnet en buet kurve for å vise ledende republikanere hvorfor skattene måtte kuttes: For høye skatter vil senke skattegrunnlaget. Og lavere skatter kan øke de totale skatteinntektene.
Dermed fikk den økonomiske høyresiden et nytt argument for å kutte skattene til de rikeste, noe som også har preget norsk politikk.
Samme sak, ny innpakning
Tidligere snakket både Høyre og Frp om «dynamiske effekter» av kutt i formuesskatten. Én krone i skattelettelse betyr ikke nødvendigvis én krone mindre i inntekt til staten og én krone mindre til velferd. (…) Skattelettelser har en viss selvfinansieringsgrad, het det fra høyresiden før.
Høyre snakker ikke om dynamiske effekter lenger. Finansdepartementet har aldri klart å tallfeste dem skikkelig. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at staten taper inntekter av kutt i formuesskatten.
Men for Høyre ser ikke fakta ut til å spille noen rolle. Målet er nye skattekutt til landets rikeste. Siden forrige argumentasjonsrekke om selvfinansiering ikke holdt i møte med fakta, er saken den samme, men innpakningen nå ny.
Tåkelegger skattedebatten
Regjeringen foreslår igjen et nytt skattekutt på over en milliard kroner til dem med store aksjeformuer. Finansminister Jan Tore Sanner fra Høyre la nylig frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Han tviholder på den utdaterte historien om at vi alle får glede av pengene til landets rikeste når de betaler mindre skatt.
Men dette tåkelegger skattedebatten. Stadige skattekutt på såkalt «arbeidende kapital» handler om at Høyre vil redusere formuesskatten enda mer.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen å gi skatterabatt for dem som eier aksjer og næringseiendom, i tillegg til fysiske driftsmidler. En mer riktig beskrivelse av hva regjeringen vil, er enda saftigere rabatter på aksjer. Rabatten får de, uavhengig av om det investeres i utenlandske oppkjøpsfond eller organiserer eierskapet til luksusyachter og fritidsbolig nummer en eller fem i et aksjeselskap.
Sanner skyver alt fra traktorer til varelagre i norske småbedrifter foran seg, og hevder at hadde skatten bare vært enda lavere ville eierne heller kunne investert i bedriftene og skapt flere arbeidsplasser.
Men også denne fortellingen sprekker i møte med virkeligheten.
Nærmer seg faktafornektelse
På oppdrag fra regjeringen selv har noen av landets ledende økonomer studert effektene av formuesskatt for eierne av små- og mellomstore bedrifter i Norge. Konklusjonen ble ikke som de hadde ønsket. Snarere tvert imot.
Med alt vi vet om økte forskjeller, hvor de rikeste drar ifra resten og lavere skatt forsterker den utviklingen, nærmer det seg faktafornektelse når Høyre foreslår nye skattekutt til de rikeste.
For nylig slo SSB fast at forskjellene i Norge er langt større enn vi hittil har trodd, når forskerne også tar høyde for inntekt som beholdes i selskaper i beregningene av ulikhet.
SSBs nye tall viser at den rikeste prosenten i Norge tjente nesten en femtedel av all inntekt i Norge i 2018. Vi 99 prosent andre delte resten.
De nye tallene viser også at de rikeste betaler mindre skatt av hver tjente krone enn folk flest. I 2018 betalte de 0,1 prosent rikeste kun rundt 11 kroner pr. 100-lapp. Mens vanlige folk betalte 22 kroner pr. 100 kroner.
Hører hjemme på museum
Dagens skatt bryter altså tvert med det bærende prinsippet for hele velferden vår: At vi deler på regningen, og at de som har mest, de betaler mest.
Vi vet at dagens skattesystem ikke er rettferdig. Vi vet at de rikeste slipper unna spleiselaget. Vi vet også at investeringer i velferd fremfor skattekutt lønner seg. Høyre må forholde seg til fakta om sammenhenger mellom skatt, velferd, jobbskaping og vekst.
Hva skjedde forresten med servietten som Laffer-kurven ble skrevet på?
Den endte på et museum. Det er et passende sted også for mye annet av teoriene høyresiden hviler seg på i politikken sin.
