Debatt

Høyre jakter på alternative skattefakta

  • Hadia Tajik
    Hadia Tajik
    Nestleder i Arbeiderpartiet

Mye av det høyresiden hviler seg på i politikken sin, hører hjemme på museum, mener Hadia Tajik. Hun er nestleder i Arbeiderpartiet og finanspolitisk talsperson. Foto: Signe Dons

Vi vet at de rikeste slipper unna spleiselaget.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

På en bar i Washington i 1974 skal et skjebnesvangert øyeblikk ha funnet sted.

Den unge økonomiprofessoren Arthur Laffer grep en serviett og tegnet en buet kurve for å vise ledende republikanere hvorfor skattene måtte kuttes: For høye skatter vil senke skattegrunnlaget. Og lavere skatter kan øke de totale skatteinntektene.

Dermed fikk den økonomiske høyresiden et nytt argument for å kutte skattene til de rikeste, noe som også har preget norsk politikk.

Samme sak, ny innpakning

Tidligere snakket både Høyre og Frp om «dynamiske effekter» av kutt i formuesskatten. Én krone i skattelettelse betyr ikke nødvendigvis én krone mindre i inntekt til staten og én krone mindre til velferd. (…) Skattelettelser har en viss selvfinansieringsgrad, het det fra høyresiden før.

Høyre snakker ikke om dynamiske effekter lenger. Finansdepartementet har aldri klart å tallfeste dem skikkelig. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at staten taper inntekter av kutt i formuesskatten.

Men for Høyre ser ikke fakta ut til å spille noen rolle. Målet er nye skattekutt til landets rikeste. Siden forrige argumentasjonsrekke om selvfinansiering ikke holdt i møte med fakta, er saken den samme, men innpakningen nå ny.

Tåkelegger skattedebatten

Regjeringen foreslår igjen et nytt skattekutt på over en milliard kroner til dem med store aksjeformuer. Finansminister Jan Tore Sanner fra Høyre la nylig frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Han tviholder på den utdaterte historien om at vi alle får glede av pengene til landets rikeste når de betaler mindre skatt.

Men dette tåkelegger skattedebatten. Stadige skattekutt på såkalt «arbeidende kapital» handler om at Høyre vil redusere formuesskatten enda mer.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å gi skatterabatt for dem som eier aksjer og næringseiendom, i tillegg til fysiske driftsmidler. En mer riktig beskrivelse av hva regjeringen vil, er enda saftigere rabatter på aksjer. Rabatten får de, uavhengig av om det investeres i utenlandske oppkjøpsfond eller organiserer eierskapet til luksusyachter og fritidsbolig nummer en eller fem i et aksjeselskap.

Sanner skyver alt fra traktorer til varelagre i norske småbedrifter foran seg, og hevder at hadde skatten bare vært enda lavere ville eierne heller kunne investert i bedriftene og skapt flere arbeidsplasser.

Men også denne fortellingen sprekker i møte med virkeligheten.

Nærmer seg faktafornektelse

På oppdrag fra regjeringen selv har noen av landets ledende økonomer studert effektene av formuesskatt for eierne av små- og mellomstore bedrifter i Norge. Konklusjonen ble ikke som de hadde ønsket. Snarere tvert imot.

Med alt vi vet om økte forskjeller, hvor de rikeste drar ifra resten og lavere skatt forsterker den utviklingen, nærmer det seg faktafornektelse når Høyre foreslår nye skattekutt til de rikeste.

For nylig slo SSB fast at forskjellene i Norge er langt større enn vi hittil har trodd, når forskerne også tar høyde for inntekt som beholdes i selskaper i beregningene av ulikhet.

SSBs nye tall viser at den rikeste prosenten i Norge tjente nesten en femtedel av all inntekt i Norge i 2018. Vi 99 prosent andre delte resten.

De nye tallene viser også at de rikeste betaler mindre skatt av hver tjente krone enn folk flest. I 2018 betalte de 0,1 prosent rikeste kun rundt 11 kroner pr. 100-lapp. Mens vanlige folk betalte 22 kroner pr. 100 kroner.

Hører hjemme på museum

Dagens skatt bryter altså tvert med det bærende prinsippet for hele velferden vår: At vi deler på regningen, og at de som har mest, de betaler mest.

Vi vet at dagens skattesystem ikke er rettferdig. Vi vet at de rikeste slipper unna spleiselaget. Vi vet også at investeringer i velferd fremfor skattekutt lønner seg. Høyre må forholde seg til fakta om sammenhenger mellom skatt, velferd, jobbskaping og vekst.

Hva skjedde forresten med servietten som Laffer-kurven ble skrevet på?

Den endte på et museum. Det er et passende sted også for mye annet av teoriene høyresiden hviler seg på i politikken sin.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Slik fordeles Solbergs skattelettelser: Mest til de som tjener best

  2. Les også

    Aftenposten mener: Pengebruken er fortsatt for raus

  3. Les også

    Slik påvirkes lommeboken din av neste års statsbudsjett

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2021
  2. Formuesskatt
  3. Statsbudsjettet 2021
  4. Eiendomsskatt
  5. Velferd

Statsbudsjettet 2021

  1. POLITIKK

    Elbileier Jan Erik Tennfjord betaler gjerne mer i avgifter enn i dag

  2. POLITIKK

    Erna Solberg har lagt frem åtte budsjetter. Hvordan har de påvirket folks økonomi?

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Pengebruken er fortsatt for raus

  4. NORGE

    Ikke mye å hente for denne familien i statsbudsjettet – men alle får mer å rutte med

  5. ØKONOMI

    I år har nordmenn spart som aldri før. Sanner spår historisk forbruksfest neste år.