Debatt

Hvite busser: Heltekrønikens tid er forbi

  • Göteborgs Universitet
  • Grundtviginstitutet
  • Historiker
  • Forf>
  • <forf>ingrid Lomfors<
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bernadotte. Debatten om Bernadottes Hvite Busser viser to helt forskjellige måter å forholde seg til historien på: På den ene siden en politisk historiekultur som med utgangspunkt i forestillingen om at det finnes en eneste sannhet, krever sin plass i det offentlige rom. Et slikt syn står Egge, Heger, Kjus, Ottosen og Vanberg for, som bl.a. går inn for at det skal reises et monument og minnesmerke over Bernadotte i Sverige. På den annen side et historievitenskapelig syn på historien som hevder uavhengighet og selvstendighet i tolkningen av det som skjedde. Jeg representerer dette siste.I sitt siste innlegg "Redning med livet som innsats" (Aftenposten 14.10) i år krever de forhenværende fangene at jeg skal be Sveriges Røde Kors om forlatelse. For hva? Fordi resultatet av ti års historievitenskapelig forskning ikke passer inn i deres heltekrønike over Bernadotte? De forsøker også å lekse opp for meg ved å kreve at jeg skal vise "respekt for den avtale Folke Bernadotte (. . .) hadde forhandlet frem med Gestapo-sjefen Heinrich Himmler". De mislykkede forsøkene på å diskreditere meg som forsker avslører forfatternes særegne syn på hva forskning egentlig går ut på.Jeg sysler ikke med oppdragsforskning der man på forhånd bestemmer resultatet. Det gjorde derimot gamle dagers historikere som ofte på oppdrag av kongen forfattet heltekrøniker over statsmakten. Derfor er en stor del av eldre historieskriving det samme som å skjønnmale portretter av mennenes og seierherrenes historie. Jeg tror at få historikere i den yngre generasjonen er beredt på å skrive under på den typen premisser som tar sikte på å "huske det gode og glemme det dårlige".I motsetning til hva Egge &co. mener, kan det heller ikke være et videnskapelig mål å "vise respekt for avtaler". Derimot skal vi vise respekt for alle menneskers likeverd. Denne humanistiske grunnregelen er selve kjernen i min forskning. Med den som utgangspunkt kommer jeg frem til at Sveriges Røde Kors brøt sine egne prinsipper om humanitet og uavhengighet. Med henvisning til de humanitære konvensjonene fra 1864, 1899 og 1929 får Røde Kors ikke gjøre forskjell mellom mennesker men må behandle alle likt. Disse prinsipper burde vel en fhv. president for Norges Røde Kors kjenne til? Men Bernadotte og hans mannskap på De Hvite Bussene behandlet ikke alle likt når de stilte sine kjøretøyer til SS-bevoktede transporter av døende fanger og prioriterte hjelp til mennesker med rett statsborgerskap. Jeg har aldri hevdet at Bernadotte traff en feil beslutning. Hvilken rett har jeg til å dømme over historien? Derimot er det min oppgave å forklare de humanitære konsekvensene av Bernadottes avtale med Himmler. At resultatet av forskningen så ikke verdsettes av personer som nøt godt av hans beslutninger, er ikke annet enn en naturlig reaksjon.

Les også

  1. Redning med livet som innsats

  2. De norske fangenes grusomme dilemma

  3. Ikke alle fikk være med

  4. Redningsmannen Bernadotte

  5. Fangenes moralske dilemma

  6. Fikk livet i gave i 1945

Les mer om

  1. Debatt