Debatt

Hvem er kineserne i Afrika?

  • Institutt For Fredsforskning
  • Forsker Ved Prio
  • Forf>
  • Av <forf>jørgen Carling<
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ikke bare negativt. Kinas voksende nærvær i Afrika er blitt omtalt i en kronikk av Helge Rønning (4.10.) og et innlegg av Halle Jørn Hansen (8.10.). Det er riktig som begge skriver at Kina har kastet sine øyne på Afrika med både økonomiske og politiske hensikter. Det betyr imidlertid ikke at kinesisk småhandel inngår i noe velregissert imperialistisk prosjekt, slik Rønning gir inntrykk av. Bistand, store investeringer og politiske allianser mellom Kina og afrikanske land er utvilsomt viktige — og tildels bekymringsverdige - fordi Kina ikke lar menneskerettighetsbrudd og vanstyre stå i veien.Min egen forskning om kinesiske entreprenører i Afrika viste imidlertid at mange kinesere har reist til Afrika for å drive butikk helt på eget initiativ, uten noen form for støtte fra den kinesiske staten. Mange av dem kommer fra landsbygda i Sør-Kina, der det er en lang tradisjon for utvandring. Dagens innvandringspolitikk i Europa og Amerika gjør at de risikerer å sette seg i enorm gjeld til menneskesmuglere og ende med en årelang slavetilværelse om de reiser hit. Afrika er derfor et attraktivt alternativ. Som en kinesisk butikkinnehaver sa til meg: "I Afrika er du din egen sjef, selv om du bare er en liten sjef." Grunnen til at nettopp kinesere driver småbutikker i Afrika ligger delvis i den direkte tilgangen til verdens billigste varer, og delvis i en lang kinesisk entreprenørtradisjon (som også er gjenspeilet av kinarestauranter i norske småbyer). Lokalbefolkningen i Vest-Afrika fortalte meg at etter at kineserne kom, hadde alle foreldre råd til å kjøpe sko til barna, og i hvert fall gi dem én gave til jul. Det er riktig som Rønning skriver at varene ofte er av dårlig kvalitet, men de er også så billige at fattige mennesker har råd til dem. Kinas nærvær er med andre ord ikke bare negativt. Rykter om koblinger mellom småhandel og storpolitikk er utbredt også i Afrika, og i mange tilfeller grunnløse. Likevel kan de gjøre livet vanskelig for kineserne. Det finnes mange eksempler på at butikkinnehavere blir offer for etniske konspirasjonsteorier, inkludert jøder i mellomkrigstidens Tyskland og arabere i dagens USA. Det er derfor viktig å påpeke at den kinesiske stat ikke trekker i trådene bak alt kinesere foretar seg i Afrika. Frykten for "den gule fare" har ført til lynsjestemning overfor kinesere i ulike deler av verden de siste årene, blant annet i det sørlige Afrika og på Stillehavsøyene. Vårt fokus på Kinas forhold til Afrika bør ikke nøre opp under dette.

Les også

  1. Imperialisten Kina i Afrika

Les mer om

  1. Debatt