Har Aftenposten lånt Høyres talepunkter?

Lærerjobben er allsidig, og det bør også reflekteres i hvilke opptakskrav vi stiller, skriver kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Vi har fortsatt krav for å komme inn på lærerutdanningene.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenposten gjengir på lederplass 24. oktober de samme talepunktene som Høyres Jan Tore Sanner bruker når han argumenterer for en skole som ensidig legger vekt på matematikk og norsk.

Vi har fortsatt krav for å komme inn på lærerutdanningene. For å komme inn må du ha fire i snitt og tre i matematikk og norsk. Alternativt kan man komme inn på det gamle opptakskravet. Det ser det ut som både Sanner og Aftenposten har glemt.

Vi legger vekt på søkernes samlede kompetanse ved opptak til lærerutdanning. Sanner og Aftenposten mener dette er å senke ambisjonene. Det sier mer om deres syn på skole og utdanning enn om regjeringens ambisjonsnivå. Lærerjobben er allsidig, og det bør også reflekteres i hvilke opptakskrav vi stiller.

Både Sanner og Aftenposten reagerer på at regjeringen ikke lenger favoriserer norsk, matematikk og engelsk i videreutdanningstilbudet for lærere. Den forrige regjeringen prioriterte altså å gi mest videreutdanning i de fagene der det allerede var høyest kompetanse.

Vi er opptatt av at læring skjer i alle fag, og at vi bør ha forventninger om kvalitet og kompetanse også i praktiske og estetiske fag, samfunnsfag og naturfag. Derfor åpner vi opp for at flere kan ta videreutdanning i disse fagene.

Denne regjeringen tenker bredere rundt skole enn den forrige regjeringen gjorde. Skolen skal utdanne, men også danne. Opptakskrav og krav til lærerkompetanse skal dekke hele skolens oppdrag. I motsetning til Sanner og Aftenposten mener jeg vi må ha ambisjoner om kvalitet i alle fag og for hele fellesskapet av elever.

Tonje Brenna, kunnskapsminister (Ap)