Derfor er det riktig å avvikle au pair-ordningen

Arbeid i Norge skal skje til norsk lønn og være underlagt arbeidsmiljøloven og andre vernelover. Det er ikke tilfelle for au pairene.

Advokat Aage Figenschou skriver i Aftenposten 12. april at han har hatt 10–15 au pairer hjemme hos seg opp gjennom årene – og at vi må se ordningen fra de filippinske au pairenes synsvinkel.

Figenschous argumenter for hvorfor ordningen er bra for au pairene, ligner på argumentasjonen for hvorfor håndverkere, sesongarbeidere eller andre arbeidsinnvandrere fra Øst- og Sentral-Europa bør kunne få betalt langt under norsk lønn, bare fordi lønnen er enda dårligere i hjemlandet.

Det er en logikk for sosial dumping vi i Landsorganisasjonen (LO) aldri kommer til å gå med på, hverken for ordinære arbeidsinnvandrere eller for au pairer.

Ikke om kulturutveksling

Jeg er enig med Figenschou om én ting:

Au pair-ordningen handler ikke lenger om kulturutveksling, og det er et bomskudd av ordningens forsvarere å tviholde på dette argumentet. Det handler om at norske familier som har råd til det, betaler utenforstående personer – de fleste av dem fra Filippinene eller andre land i Asia – for å bo hos dem og utføre husarbeid i hjemmet.

Men på samme måte som begrepet «kulturutveksling» er villedende, er det villedende når forsvarerne av ordningen mener at «kost og losji» er en ubetinget fordel for au pairene. Det binder dem til familien de bor hos, og som er deres arbeidsgiver, og visker ut skillet mellom arbeid og fritid.

Selve oppholdet i Norge er også knyttet til au pair-tilværelsen. Det gir den såkalte «vertsfamilien» – arbeidsgiveren – uforholdsmessig mye makt.

Bidrar til sosial dumping

Som Figenschou påpeker, dreier det hele seg om et ordinært arbeidsforhold. Det er vi i LO ikke imot. Vi har imidlertid ett klart krav:

Arbeid i Norge skal skje til norsk lønn og være underlagt arbeidsmiljøloven og andre vernelover. Det er ikke tilfelle for au pairene, som ikke engang er dekket av loven. Og den lønnen de skal ha etter ordningen, er så lav at det bidrar til sosial dumping.

Familier som behøver hjelp i huset for å få hverdagen til å gå i hop, er velkommen til å ansette slik hjelp. De vil ikke møte noen fordømmelse fra oss i LO. Da må de betale anstendig lønn, overholde arbeidsmiljøloven og innrapportere arbeidsforholdet ved å bruke skjema A04, som de kan finne på Skatteetatens nettsider.

Det er ikke vanskelig å gjøre ting riktig.

En begrepsavklaring

Helt til sist – begrepet «vestkantslaveri»: Jeg ble for noen år siden bedt av VG om å kommentere en sak om et ektepar på Oslo Vest som var dømt for grov utnyttelse av sine au pairer. VGs journalist spurte meg da om det som kom frem i retten kunne betegnes som «vestkantslaveri».

Det sa jeg ja til. Men begrepet var ikke mitt eller LOs, og det knyttet seg ikke til au pairer i alminnelighet. Det knyttet seg til den grove, og etter rettens mening ulovlige, utnyttingen i dette enkelttilfellet.

Jeg er ikke i tvil om at mange au pairer har hatt det bra i sine arbeidsforhold i Norge, og at mange familier har bygget gode relasjoner til sine au pairer. Men mennesker som står i et arbeidsforhold, skal ha riktig lønn og gode arbeidsforhold. Au pair-ordningens bestemmelser og vern er ikke gode nok, og derfor bør ordningen avvikles.