Debatt

Matteundervisningen har stått stille siden 60-tallet

  • Glenn-Egil Torgersen
    professor i pedagogikk ved Forsvarets Høgskole,
  • Herner Sæverot
    professor i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet
Mattepedagogikken, eller rettere fagdidaktikken, har endret seg lite, skriver artikkelforfatterne.

Fagmangfoldet i skolen tillater neppe flere mattetimer på bekostning av andre fag. Dermed gjenstår oppgradering av pedagogikken, skriver Glenn-Egil Torgersen og Herner Sæverot.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vår kronikk i Aftenposten Matte skal være et fag for alle, vekket til debatt, slik vi ønsket. Imidlertid er vi sikre på at den pedagogikkvegrende holdning som Simen Gaure viser i sitt innlegg 16. juli, ikke er representativt for hverken matematikere eller lærere med matematikk i sin fagkrets.

Derimot viser hans innlegg at vår løsning er riktig; det må mer pedagogikk inn i matematikkundervisningen.

Prinsippet er det samme

Vi har selv matematikk i fagkretsen fra mat.nat. på Blindern. Vi husker godt sveive-overheaden til den eminente matematikeren Otte Hustad (1928 – 1991). Den høyre hånden skrev utledninger på transparenten, mens den venstre sveivet til rullen ble slutt.

Her gjaldt det å få skrevet fort nok ned, før den verdifulle informasjonen ble rullet vekk fra skjermen.

For så vidt kan en slik metodikk fungere for matematikkstudenter som allerede har søkt seg til slike studier, kanskje med et visst talent og med fordypninger i faget fra videregående. Men, vi snakker om å få styrket interessen og nivået til flere enn det.

I dag er sveive-overheaden erstattet med ulike former for Smartboard, slik at utlegningene kan hentes digitalt. Men de pedagogiske prinsippene er det samme, også i grunn— og videregående skole. Mattepedagogikken, eller rettere fagdidaktikken, har endret seg lite.

Vender matematikkfaget ryggen

Samtidig har alle de andre fagene endret både pedagogikk og faglig innhold gjennom de mange reformene og læreplanene siden 60-tallet. Dermed oppstår en form for lærings-«kræsj» mellom matte og de øvrige fagene. Konsekvensen er at mange elever vender matematikkfaget ryggen.

Politikerne må på banen, og ingenting bør her være uprøvd

De som ikke ser dette, bidrar til å opprettholde problemet. Derfor må matematikkfaget gjennom drastiske endringer, både faglig, pedagogisk og eksamensformer – noe Kirsten Sivesind også antyder.

Det populære mattesynet til Paul Lockhart, i essayet A Mathematician’s Lament (2002/2009), hvor matte elegant sammenlignes med musikk og harmoni, er det stadig færre elever som opplever, det viser eksamensresultatene for 10. klasse. Men, poenget til Lockhart er der, og med god pedagogikk, kan flere oppleve dette.

Singapore har neppe løsningen

Flere skoler og lærere er allerede på rett vei. Men, en felles kraftsamling må til. Politikerne må på banen, og ingenting bør her være uprøvd. Men vi tror, i likhet med Arshad Jamil, at det er lite å hente fra skolekulturen i Singapore, slik kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen oppfordrer til.

Flere undervisningstimer i matte, med bedre pedagogikk, kan være en sikker løsning, men fagmangfoldet i den norske skolen tillater neppe flere mattetimer på bekostning av andre fag.

Dermed gjenstår oppgradering av pedagogikken. Det går altså vi for.

Det finnes mange nettverk som interesser seg for matematikkdidaktikk på ulike skolenivåer. Vi tør også å minne om den første verdensomspennende nettverkskonferansen i matematikkdidaktikk for høyere utdanning, som går av stabelen neste år i Montpellier: International Network for Didactic Research in University Mathematics , 2016.

Få med deg de viktigste og beste debattene - følg Aftenposten meninger påFacebookogTwitter

Les mer om

  1. Debatt