Debatt

Forskningsmiljøer og næringsliv må samarbeide tettere | Håkon Haugli

  • Håkon Haugli
    Innovasjon Norge

Håkon Haugli er administrerende direktør i Innovasjon Norge. Esben Johansen, NTB scanpix

Norske universiteter er for lite i kontakt med bedriftene, kundene og investorene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Joacim Lund skriver klokt om innovasjonspolitikk i Aftenposten 25. november. Han har en god analyse av noen av utfordringene vi står overfor.

Hans hovedbudskap er at vi må få mer forretning ut av forskning. Det er vi i Innovasjon Norge enige i. Som samfunn investerer vi mye, og stadig mer, i forskning. Det er avgjørende for å utvikle et mer kunnskapsbasert næringsliv og har skapt teknologier og løsninger i verdensklasse. Men både OECD og Produktivitetskommisjonen har påpekt at Norge ikke lykkes godt nok med å få resultatene av forskningen ut av laben. Resultater som skaper verdier i et betalende marked.

Les også

Les Joakim Lunds kommentar: Innovasjonspolitikken er lite innovativ

For lite kontakt

Norske universiteter er for lite i kontakt med bedriftene, kundene og investorene. De blir ikke målt på innovasjon og orientering mot markedet og har dermed få incentiver til å styrke arbeidet mot næringslivet. Det er veldig gledelig at NTNU og flere av de andre universitetene nå styrker innovasjonskompetansen og åpner arenaer for problemløsning i samarbeid med næringslivet.

Målet kan ikke bare være at flere forskere skal bli gründere, men at samspillet mellom forskning og næringsliv må bli tettere. Slik vil også studentene bli bedre forberedt på livet etter studiene.

Les også

Les også: Forskerne må belønnes for innovasjon

En positiv utvikling

Virkemiddelapparatet som vi er en del av, skal løfte frem bedriftene som sikrer velferden når inntektene fra olje og gass blir mindre og som løser noen av landets og verdens store utfordringer. Mange av dem vil være kunnskapsintensive, noen med opphav i forskningsmiljøene. Uansett må virkemidlene være innrettet slik at de møter behovene næringslivet har.

Gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet viser at investeringene i tilskudd til næringsrettet forskning har økt med 275 prosent fra 2005 til 2017. Over samme tid har investeringene i tilskudd til bedriftsutvikling og kommersialisering økt med 30 prosent. Skal flere norske løsninger nå et marked, må vi investere mer i den krevende fasen der en løsning skal nå en offentlig eller internasjonal kunde.

Rapporten om virkemiddelapparatet er lagt ut for innspill og kommentarer med frist rett før jul.

Det gir alle muligheten til å gjøre den typen vurderinger Lund etterlyser. Kommersialisering av forskning handler om å koble kunnskap og kunder. Norge har forskning på toppnivå, fleksible organisasjoner og utstrakt samarbeid.

Men vi trenger flere nyskapende bedrifter som vokser og skaper arbeidsplasser og verdier. Derfor må vi kontinuerlig gjøre ting annerledes.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meiningar på Facebook og Twitter

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Målet var at forskning skulle bli til jobber. Fagfolk mener ordningen fungerer så dårlig at den må legges ned.

  2. KOMMENTAR

    Innovasjonspolitikken er lite innovativ. På tide å tenke nytt om nytenkning.

  3. DEBATT

    Næringslivets immunforsvar må styrkes

  4. DEBATT

    Forskerne må belønnes for innovasjon

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 5. desember

  6. DEBATT

    Den norske innovasjonspolitikken er fanget i en bedagelighetsfelle