Fjordmans forvirringsstrategi | Vidar Enebakk

Peder Jensen, alias Fjordman, forsøker å tilsløre fakta, forvirre publikum og avlede oppmerksomheten fra egen betydning. Og Aftenposten bidrar.

Frank Rossaviks kommentar er balansert, men bidrar også til å forsterke Aftenpostens dreining av debatten om NRKs dramaserie 22. juli. Serien handler om terroren som rammet oss i 2011, men avisen velger å rette fokus mot noe annet, nemlig hvordan Peder Jensen (alias Fjordman) er behandlet av teamet bak NRK-serien.

Dermed svekkes fokuset på terrorhandlingene og på forbindelsen mellom Fjordman og Breivik før 22. juli. Det er helt i tråd med Jensens mediestrategi, blant annet i boken Vitne til vanvidd (2015), hvor formålet er å tilsløre fakta, forvirre publikum og avlede oppmerksomheten fra hans egen betydning før 2011.

Rossavik bidrar til dette på fire måter:

Rossavik skriver at Fjordman ikke direkte oppfordret til vold. Det er riktig at Fjordman ikke har skrevet at noen burde sprenge Høyblokka eller skyte AUF-ungdommer på Utøya. Men han har skrevet systematisk om borgerkrig, landssvikere og forrædere på en måte som rettferdiggjør voldsbruk og bevæpning. Ett eksempel er i teksten «Will Holland Survive the 21th Century?» (Gates of Vienna, 2008): «My advice to Westerners in general is to arm themselves immediately, first of all mentally with knowledge of the enemy and pride in their own culture and heritage, but also physically with guns and the skills to use them.»

«Vanskelig å løpe fra»

Jensen har senere forsøkt å bortforklare disse ytringene, noe som allerede er blitt påpekt av flere: «Jensen har forsikret at han aldri har tatt til orde for vold, men disse ordene står der og er vanskelig å løpe fra», skrev Hans Rustad på Document.no i september 2011 under overskriften «Fjordman har et problem». Dette tilslører Rossavik.

Rossavik fokuserer på Fjordmans «islamhat» og viser til «islamhatende blogger» og et sitat om å fjerne «islam og de som praktiserer islam».

Det er riktig at Fjordman fremmer islamhat, ikke bare islamkritikk. Men det er også en avsporing. I Fjordmans tekster fra før 2011 er islam og innvandring bare en «sekundær infeksjon». Det primære fokuset er rettet mot svikefulle eliter som fremmer politisk korrekthet og multikulturalisme (Eurabia). Før 22. juli skrev Fjordman systematisk om vold og våpen rettet mot venstresiden og mot statsmakten. Dette underspiller Rossavik med sitt ensidige fokus på islam.

Rossavik relativiserer Fjordmans betydning når han skriver at «Breivik brukte Fjordmans skriverier på konspiratoriske og islamhatende blogger som inspirasjonskilde»; som om Breivik bare gjenga noen av tekstene til Fjordman i manifestet. Selve tittelen er også misvisende: «Bør en Fjordman få spalteplass?»; som om Fjordman bare var én av flere bloggere som inspirerte Breivik. Her er ti grunner til at jeg mener det er misvisende, basert på min artikkel om Fjordmans radikalisering i boken «Høyrekstremisme» (2012):

1. Fjordman var en sentral figur i det internasjonale counterjihad-miljøet.
2. Fjordman var uten tvil Breiviks viktigste ideologiske forbilde.
3. Breiviks favorittbok var Fjordmans Defeating Eurabia (2008).
4. Undertittelen på manifestet var hentet fra ett av Fjordmans essays fra 2007.
5. Breivik kontaktet Fjordman direkte på Gates of Vienna høsten 2008.
6. De kommuniserte på Document.no høsten 2009, blant annet om Breiviks manifest.
7. Breivik foreslo at de skulle møtes på et arrangement i regi av Document.no i 2009.
8. Breivik og Fjordman korresponderte privat på e-post i 2009 og 2010.
9. 45 kapitler i Breiviks manifest (nær 300 sider) er hentet fra Fjordman.
10. En stor del av Breiviks ideologi er Fjordmans ideologi – ord for ord.

Merk at denne beskrivelsen av fakta i saken på ingen måte impliserer skyld eller ansvar for Breiviks handlinger 22. juli 2011.

Var faktisk Breiviks ideologiske forbilde

Rossavik skriver at Jensen igjen «klistres» til 22. juli, men jeg lurer på hva han mener med «klistres».

Fjordman var en viktig inspirasjonskilde for Breivik, og Rossavik skriver at det er «et faktum Peder Jensen ikke kan løpe fra». Men så går han raskt videre til normative spørsmål om ytringsfrihet, ansvar og medansvar.

Akkurat her vil jeg stoppe opp litt. Her er det viktig å skille mellom er og bør, mellom fakta og vurdering, og mellom deskriptive og normative utsagn. Fjordman var faktisk Breiviks ideologiske forbilde (altså ikke «klistret» til 22. juli i faktisk forstand), men det betyr ikke at han hadde skyld eller ansvar for Breiviks handlinger («klistret» i juridisk eller etisk forstand).

Kan ikke omskrive historien

Jensen har selvsagt ytringsfrihet, og han må gjerne delta i offentlig debatt, også om NRK-serien. Men han kan ikke omskrive historien forut for 22. juli. Mange av tekstene han skrev før 2011, under aliaset Fjordman, var viktig inspirasjon for Breivik. Det er fakta i saken, uavhengig av normative vurderinger i ettertid. Vi kan ikke omskrive historien bare fordi vi er for ytringsfrihet.

Vi trenger en klar beskrivelse av fakta i saken før vi kan analysere og forstå forbindelsen mellom Fjordman og Breivik før 22. juli 2011. Så hva om vi prøver å holde oss til selve saken, og ikke bare det, men til fakta i saken. Altså ikke henfalle til normative debatter om skyld og ansvar; ikke offerretorikk og anklager om knebling, sensur, klistring og hitling; ikke avledning, avsporing, fordreining og tilsløring; ikke skråsikker posisjonering som forsterker polarisering.

NRK har laget en fantastisk dramaserie som åpner for en slik diskusjon. Aftenposten fremstår bedre i serien enn i virkeligheten. Ved å fremme Jensen agenda videreformidler avisen en rekke halvsannheter og bærende elementer i Jensens mediestrategi. De bidrar til å spre alternative fakta.

En lengre versjon av dette innlegget er først publisert på Vidar Enebakks Facebook-side.