Debatt

Vi ønsker bare ME-pasientenes beste! | Ni leger og psykologer

  • Ni leger og psykologer

Foto: Shutterstock / NTB scanpix

ME-foreningens agressive retorikk bidrar til å trenere forskning som kunne skapt bedre forståelse for ME i et biopsykososialt perspektiv.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


I et innlegg i Aftenposten 3. april, «Når de ME-syke får skylden», kommenterer Olav Osland og Bjørn K. Getz Wold i Norges ME-forening et innlegg i Aftenposten 25. mars av klinikkdirektør Erik Borge Skei, «ME-forskning under pasientpress».

Om de ME-syke har «skylden» for Forskningsrådets fordeling av midler, er et definisjonsspørsmål. Forskningsrådet har alene ansvaret for hvor pengene går og dermed også skylden hvis noe går galt.

Skei mener at det faktisk har gått galt, og at dette må ses i lys av ME-foreningens aktiviteter og sterke innflytelse. For å flagge vårt ståsted, er vi enige med Skei, men denne kommentaren handler først og fremst om ME-foreningens retorikk.

Stress og kroppslige symptomer

Både i innlegget 3. april og en rekke andre innlegg og skriv formulerer ME-foreningen seg som om vi som er uenige med dem i årsaksforklaring og behandlingsopplegg, har onde hensikter, at vi vet at våre synspunkter og anbefalinger vil skade pasientene, men likevel kjører på.

«Vi» er i denne sammenhengen en heterogen gruppe som med grunnlag i tung forskning, bred erfaring og utallige vitnesbyrd fra pasienter, mener at det foreligger solid grunnlag for at kronisk stress kan gi seg utslag i kroppslige symptomer, inkludert kronisk utmattelse, og at behandling av det kroniske stressnivået kan dempe de kroppslige følgene. Hverken vi eller noen av våre meningsfeller har andre motiver enn å ønske at flest mulig skal få behandling.

Tanke- og adferdsterapi

Å reversere kroppslige utslag av kronisk stress er ikke enkelt. Det er snakk om fysiologiske prosesser som involverer både hormonbalansen, sentralnervesystemet og immunapparatet. Vi forstår at det kan være vanskelig å innse at bearbeiding av tanker og adferd kan påvirke slike systemer, men dokumentasjonen for at psyke og soma ikke kan adskilles, og at begge deler er i samspill med miljøet, har gitt opphav til et biopsykososialt sykdomsbegrep.

ME-foreningens sterke motstand mot behandling av ME med tanke- og adferdsterapi (kognitive teknikker) må forstås i lys av en historisk forankret forestilling om kropp og sjel som to helt adskilte sfærer av mennesket. Dette har i sin tur bidratt til at sykdom knyttet til psyken er blitt oppfattet som annenrangs og noe man selv må ta ansvar for. En biopsykososial modell avviser et slikt syn. Hvis det er noe i Osland og Getz Wolds påstand om et «paradigmeskifte for ME», tror vi det går i retning av utvikling av den biopsykososiale modellen.

Aggressiv retorikk

Vi håper ME-foreningen i fremtiden vil slutte å omtale oss som også tror på kognitiv tilnærming, som om vi egentlig vil pasientene vondt. Det har ingen hensikt å slå hverandre i hodet med forskningsresultater: Vi mener naturligvis at vi har mye bedre grunnlag for vår oppfatning enn ME-foreningen har for sin og vice versa.

Men det er ikke poenget. Poenget er derimot at det er forferdelig trist at ME-foreningen gjennom aggressiv og til dels krenkende retorikk trekker sine meningsmotstanderes intensjoner i tvil og bidrar til å trenere forskning som kunne skapt bedre forståelse for ME i et biopsykososialt perspektiv. Selv om pasientmedvirkning er et av dagens mantraer, er vi svært skeptiske til den innflytelsen ME-foreningen synes å ha hatt på beslutningsprosesser i Forskningsrådet.

Georg Espolin Johnson, lege i Nav

Maria Pedersen, Dr. med, Barne- og ungdomsavdelingen, Vestre Viken HF

Gunvor Launes, psykiater, Kristiansand

Sven Conradi, lege, Sunnaas sykehus

Nina Andresen, psykolog, Nav

Lina Linnestad, spesialist i allmennmedisin, fastlege og militærlege

Jon Sundal, overlege, Helse Stavanger HF

Maria Leer-Salvesen, nevropsykolog

Ruth Foseide Thorkildsen, spesialist i indremedisin

  • Her kan du lese flere artikler om ME:

Les også

  1. Det er ikke riktig at risikoen ved LP og kognitiv adferdsterapi er minimal | Ola Didrik Saugstad

  2. Håpet for ME-pasienter er her allerede | Vogt og Stranheim

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. ME
  2. Stress
  3. Kropp
  4. Forskning og vitenskap