Debatt

Vi bygger oss til depresjon | Line R. Karlsen

  • Line R. Karlsen
    Line R. Karlsen
    Dr.ing. og dagslysspesialist

Nydalen er et av Oslos tettest bebygde områder, med totalt 3150 leiligheter og studenthybler. I tillegg er nesten 3000 boliger under bygging eller planlegging. Foto: Hans O. Torgersen

Boligutviklingen i Oslo må endre kurs.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I snitt tilbringer en Oslo-borger ca. 90 prosent av tiden sin innendørs. Dersom vi fortsetter å bygge boliger som mangler dagslys, er det en reell risiko for at vi bygger oss til et folkehelseproblem.

Oslo har gjennomgått en transformasjon de siste tiårene. Aftenposten skrev i sommer at det er bygget ca. 60.000 boliger de siste 20 årene. Byggingen pågår fremdeles for fullt. Nå er det på tide å stoppe opp, se seg tilbake og evaluere.

Er det god nok kvalitet på boligene som er bygget? Eller er det behov for å justere kursen?

Line R. Karlsen.

Manglende dagslys kan gi alvorlige helseplager

Dagslys og utsyn rangeres som viktige bokvaliteter og assosieres med trivsel. Likevel har disse temaene fått begrenset oppmerksomhet i senere tids boligutbygging i Oslo, hvor det er bygget en rekke prosjekter hvor leiligheter på lave plan har dårlig tilgang på dagslys og begrenset utsyn.

Forskning viser at dagslys er det viktigste eksterne signalet for å regulere døgnrytmen vår og at eksponering for dagslys kan påvirke søvnkvaliteten. Korrekt balanse av søvn og våkenhet er viktig for helsen. I en artikkel utgitt av Folkehelseinstituttet i 2017, bemerker to overleger ved Arbeidstilsynet, Jan Vilhelm Bakke og Tone Eriksen, at mangel på dagslys forstyrrer døgnrytmen, kan svekke helsen, øke røyking, alkohol- og stoffmisbruk, depresjon, fedme og diabetes.

Ringvirkningene av manglende dagslys kan altså være katastrofale både for beboere som individ og for Oslo som samfunn. Idet det er boliger på lave plan som berøres, som ofte er rimeligere enn de på øvre plan, er det også legitimt å spørre om vi bygger oss til større klasseskiller?

Les også

God arkitektur er en investering i folkehelsen

Svakt og unyansert regelverk

Generelt bygges nye boliger etter minstestandard i regelverket. Med dagens regelverk kan man bygge boliger med marginalt dagslysinnslipp, som likevel tilfredsstiller forskriftskrav til dagslys. Vi har med andre ord et regelverk mht. dagslys i boliger som er for svakt, for unyansert og som ikke klarer å svare på utfordringene en fortetting har brakt med seg.

Gode dagslysforhold fremstilles ofte som en motsetning til fortetting, men dette er ikke nødvendigvis korrekt. Med riktig byutvikling (som bygger opp om variasjoner i høyder, volum og fasadeutforming) og et regelverk som svarer på utfordringen ved fortetting samt fokus på dagslys i tidligfase av boligprosjekter, er det mulig å forene fortetting med tilfredsstillende dagslys i boliger.

Vi må anse dagslys som en felles ressurs som må forvaltes og fordeles solidarisk.

Les også

Lege Bjørn B. Hansen: Den sikreste veien mot uførhet er å vise at du ikke fungerer

Etterlyser nasjonal dagslysdugnad

Det er mange som har en del av ansvaret for utviklingen som har vært, deriblant lokale- og sentrale myndigheter, eiendomsutviklere, utbyggere og byggebransjen. Disse aktørene har et enormt ansvar for beboernes helse, og det er på tide å ta dette ansvaret på alvor.

Det er behov for en dagslysdugnad, hvor alle aktørene deltar for å få boligutviklingen på rett kjøl – og viktigheten av dagslys frem i lyset.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Bolig
  3. Depresjon