Vil du ikke tolerere meg? | Espen Ottosen
Jeg skjønner ikke hva Nora Dåsnes mener når hun skriver at hun ikke vil «tåle» det jeg står for. Vil hun ta fra meg ytringsfriheten?
Det virker som om Nora Dåsnes mener intoleranse er en dyd i sin tegneserie i Aftenposten tirsdag. I så fall er vi grunnleggende uenige. For jeg har ingen problemer med å tåle hennes ståsted.
Kanskje snakker Nora Dåsnes og jeg forbi hverandre. Når jeg hevdet at «vi» – altså samfunnet – skal «tåle at kristne avviser at homofilt samliv er nøyaktig like bra og naturlig som ekteskapet mellom mann og kvinne» (Aftenposten 24. juni), henviste jeg til et klassisk toleranseideal.
Jeg ser viktigheten av et slikt liberalt ideal i et samfunn der det finnes et mangfold av idealer, etiske holdninger og livssyn.
Så lurer jeg på hva Dåsnes mener når hun skriver – tilsammen tre ganger, faktisk – at hun ikke vil «tåle» det jeg står for. Vil hun ta fra meg ytringsfriheten? Vil hun kriminalisere det jeg står for?
Intoleranse er farlig
Et sted skriver Dåsnes at det ikke holdt «med tynn toleranse» da det «virkelig gjaldt». Og det kan jeg forstå. Jeg vil mye heller bli møtt med full støtte enn med toleranse. For dem som bare tolererer meg, er jo uenig i det jeg står for. Men det er like fullt ikke et svar på spørsmålet: Hvis Dåsnes ikke vil tåle det jeg står for, hva vil hun da?
Det er helt greit at Dåsnes protesterer høyt og tydelig mot det jeg står for – slik hun gjør i sin tegneserie.
Debatt og meningsbrytning er bra. Alternativet er ensretting. Og jeg både tåler og tolererer (som for meg altså er omtrent samme sak) at hun kjemper for det hun tror på. Men jeg forventer faktisk å bli møtt med den samme toleransen. Intoleranse er farlig. Det vet ikke minst homofile rundt i verden mye om.
Tar avstand fra vold og hets
Jeg ønsker å vise reell toleranse overfor alle de som kaller seg homofile, bifile eller skeive. Derfor tar jeg sterkt avstand fra trakassering, forfølgelse, vold og hets rettet mot LHBT-personer. Det gjelder også når slikt skjer i Norge.
Dåsnes skriver at denne gruppen trenger «ubetinget kjærlighet». Og jeg tenker at det faktisk er mitt ideal i møte med alle mennesker – uavhengig av livssyn, uavhengig av livsstil, uavhengig av hva slags seksualmoral den enkelte forfekter.
- Les også innlegget Espen Ottosens skrev i juni:
Vi må tåle at kristne avviser at homofilt samliv er like bra som ekteskap mellom mann og kvinne
Det aner meg at Dåsnes avviser at jeg – med mitt syn på homofilt samliv – kan møte homofile med ubetinget kjærlighet. Men det stemmer altså ikke. Jeg mener det er mulig. Derimot nekter jeg å gå med på at å møte noen med ubetinget kjærlighet, må bety at jeg også støtter alt vedkommende gjør eller sier eller slåss for.
Som kristen mener jeg at alle mennesker er skapt av Gud og elsket av ham. Derfor har alle et ukrenkelig menneskeverd. Samtidig tror jeg at alle mennesker er syndere. Ja, for å si det med kirkens syndsbekjennelse, at vi daglig synder i «tanker ord og gjerninger». Siden dette også gjelder meg, er det en fjern tanke at jeg skal se ned på mennesker fordi de ikke lever etter kristen etikk.
Tror på Guds tilgivelse
Så tror jeg også på Guds tilgivelse. Ja, det er faktisk ingenting som er mer sentralt i min tro. Det er bare det at tilgivelsen ikke setter en strek over Guds bud og Guds idealer. Den bare tar bort skylden vår og skammen vår. Dåsnes mener at jeg bør velge «en litt annen bibeltolkning».
Men for meg er ikke bibeltolkning en slags akademisk lek eller et spørsmål om å velge den forståelsen som gir mest popularitet. Jeg er rett og slett overbevist om at Gud har innstiftet ekteskapet mellom mann og kvinne som eneste ramme for seksuelt samliv.
I dagens samfunn er det Nora Dåsnes som har majoriteten i ryggen. Det ser vi ikke minst når det er tid for Pride. Det er derfor jeg er opptatt av at mitt ståsted – som tross alt deles av mange tusen kristne nordmenn – blir møtt med toleranse.
- Dette er innlegget Ottosen svarer på:
