Kort sagt, lørdag 15. august

Koronavirus. Sykehusbygging. Her er dagens kortinnlegg.

Ikke rop høyt!

Vi kjenner dem alle sammen. Disse menneskene som puster oss varmt i nakken mens vi står i kø i butikken. I det minste blir disse opplevelsene færre nå: Vi holder avstand til folk.

Vi kommer forhåpentlig også snart til å beskytte våre medmennesker med et munnbind som stopper en stor del potensielt smittebærende dråper, og som også bremser de mindre aerosolene.

Det er imidlertid økende bevis for at det ikke bare er avstanden til en smittet som nyser, hoster eller snakker som er avgjørende for infeksjon. Også måten vi bruker stemmen på, kan nemlig vise seg å være viktig. Å synge høyt, for eksempel, kan være spesielt problematisk. I begynnelsen av koronapandemien ble 102 av 130 kormedlemmer syke etter en korkonsert i Amsterdam. Også i USA møttes et kor til generalprøve i mars, med fatale konsekvenser: 45 medlemmer ble syke av covid-19, og to døde. Etter en generalprøve med domkoret i Berlin ble mer enn 50 medlemmer syke.

Det er fremdeles ikke sikre bevis for at korsang var avgjørende for infeksjonen, men det er mye som taler for det.

I Amsterdam var det på konserttidspunktet ingen regler for avstand. På tidspunktet for korprøven i USA var smittevernreglene derimot på plass. Når det gjaldt sangerne i Berlin, var i det minste dirigenten og pianisten på en viss avstand. Likevel utviklet også de to symptomer på sykdommen.
Vi vet nå at koronaviruset stort sett overføres via dråper og via aerosoler, som er de minste partiklene vi sender ut i luften.

Hvor mange av disse minipartiklene en person sender ut med luften de avgir mens de synger og snakker, avhenger av lungevolumet som brukes. Tung, dyp eller rask pust er en risikofaktor, i motsetning til langsom, forsiktig pust. Og jo høyere lyden er, desto flere mikroskopiske dråper sendes ut.
Derfor: Bruk munnbind, hold avstand, vask hendene, ikke rop og syng litt for deg selv heller enn å gå på korøvelse.

Jörn Klein, professor i mikrobiologi og smittevern, Universitetet i Sørøst-Norge

Hva gjør vi med kunnskapen om sykehus?

Cathrine M. Lofthus og Jan Frich i Helse sør-øst ønsker dialog om at vi bygger for små sykehus (Aftenposten 5. august). Men spørsmålet er hvordan de bruker kunnskapen vi har om de sykehusene som allerede er bygd?

Helse sør-øst planlegger nå sykehus med belegg på 85 prosent. Kalnes er bygd for 90 prosent belegg. Vestre Viken er i ferd med å bygges etter samme mal og utnyttingsgrad som Kalnes. Nytt senge- og akuttbygg i Skien er redusert i størrelse for å spare penger. Hvilke konsekvenser får evalueringen av Kalnes for disse nybyggene?

Problemet gjelder ikke bare Helse sør-øst, men i hele landet. Da sykehuset i Kirkenes sto ferdig i 2018, var det kappet i areal for å spare penger. Det planlegges et nytt sykehus i Hammerfest som ansatte mener blir for lite. Det nye sykehuset i Møre og Romsdal lider samme skjebne.

Legeforeningen har etterspurt en nasjonal investeringsplan for sykehus på lik linje med Nasjonal transportplan. Slik modellen for finansiering er nå, får vi ikke hensiktsmessige sykehusbygg.

Samtlige norske sykehus bygges for små. Hvor lenge skal Norge fortsette å bygge ned den offentlige helsetjenesten?

Kristin Kornelia Utne, leder, Yngre legers forening, og Anne-Karin Rime, leder, Overlegeforeningen

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.