Debatt

Hvorfor skal et hotellbygg fra jappetiden sette grenser for Oslos byutvikling? | Gunnar Gjørtz

  • Gunnar Gjørtz
    Administrerende direktør, KLP Eiendom

Hotell Plaza er blitt definisjonen på «høyhus-grensen» for Oslo, skriver innleggsforfatteren. Bildet er tatt i 2018. Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Oslo trenger at det tenkes nytt rundt høyder i byens sentrum. Skal byens svært ambisiøse klimamål nås, er det avgjørende å løfte blikket.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oslo har et ambisiøst mål om å redusere byens CO₂-utslipp med 90 prosent innen 2030.

På ti år må byen ta radikale grep. Flere må samles rundt de kollektive knutepunktene. Transportbehovet må reduseres. Byen må utnyttes smartere.

Er det da riktig at høyhusgrensen rundt landets viktigste knutepunkt defineres av et hotellbygg fra 1980-tallet?

Les også

Les også: Plan- og bygningsetaten vil sette en stopper for planene om å reise Oslos høyeste bygg ved Oslo S.

Høyhuslandsby mer bærekraftig

Plan- og bygningsetaten laget i 2002 en utredning om høyhus i Oslo. Det ble slått fast at eksisterende høyhus i Oslo bør danne en maksimumshøyde for fremtidige høyhus. Hotell Plaza er Oslos høyeste bygning på 117 meter og er blitt definisjonen på «høyhus-grensen» for Oslo. Alle nye bygg må underordne seg Plaza.

Hensynet til å bevare Oslos karakteristiske amfi-form er viktig. Men å utvikle høyhuslandsbyen rundt Oslo S vil ikke endre dette, og det vil gi en bedre og mer bærekraftig by.

En grønnere by betyr at flere mennesker enkelt må kunne ta seg fra hjemmet til jobben, med lavest mulig CO₂-utslipp. Da er det viktig at flere arbeidsplasser samles rundt de kollektive knutepunktene. Og ingen knutepunkter er viktigere for denne utviklingen enn Oslos inngangsport – Oslo S.

Skal Oslos klimaprofil bedres, så må Oslo S som knutepunkt utvikles og fortettes.

Dette er viktig for å:

• Kutte klimautslipp gjennom å redusere folks transportbeho

• Redusere press på transportnett

• Redusere press på utbygging av andre områder i byen

Høyde handler ikke om økonomi

Å reise et bygg har en høy CO₂-kostnad, men CO₂-kostnaden pr. kvadratmeter – eller enda viktigere, pr. arbeidsplass – reduseres dramatisk jo flere kvadratmeter som bygges. Da kan langt flere arbeidstagere reise kollektivt fra hjem til jobb og kutte eget CO₂-utslipp.

KLP ønsker å reise et høyhus mellom sporene til Oslo S og Schweigaards gate, et område utpekt som egnet for høyhus og fortetning. For oss er høyden viktig.

KLP Eiendom har i et av sine forslag tegnet inn to bygg på henholdsvis 135 og 76 meter. Førstnevnte blir i så fall høyere enn både Posthuset og Oslo Plaza. KLP Eiendom, Kristin Jarmund arkitekter, CF Møller arkitekter, Rodeo arkitekter

Kritikerne vil hevde at dette kun handler om penger.

Ja, det er riktig at vi skal ha tilfredsstillende økonomisk avkastning på alle våre investeringer. Vi forvalter pensjonspenger for nesten en million nordmenn og har et ansvar for å ta vare på deres verdier for dagene som kommer.

Men, økonomien i prosjektet er ikke avhengig av høyden. Vi kan få positiv avkastning fra et bygg som er lavere, men som da vil gi større fotavtrykk, det vil si å ta opp større plass på tomten.

I dag fyller den gamle lavblokken til Posten 100 prosent av tomten. Våre planer åpner for at 50 prosent av tomten blir satt av til nye grønne byrom, ferdselsårer for byens befolkning, pendlere og nærområdet. Bygger vi bredt, mister vi muligheten til å skape et nytt og levende bymiljø langs det mange kaller Oslos tristeste gatestrekning.

Høyhus i dette området handler altså ikke om økonomi, men hvordan vi kan ta grep for en bedre by.

KLP

Les også

Les også: Her skal de bygge Oslos høyeste

Utredning moden for revisjon

I Oslos bykjerne er det trangt om plassen, og få tomter er tilgjengelige tett på knutepunkter som Oslo S. Skal man sikre en god utnyttelse av få kvadratmeter, kombinert med behovet for åpne plasser og grønne lunger, må det bygges i høyden.

Vi savner en god diskusjon om verdien for mennesker, miljø og Oslo by med høye bygg på utvalgte steder i sentrum. Vi ønsker oss en diskusjon om gode og kloke fortetningsvalg og mener det er på tide å spørre om ikke utredningen fra 2002 om å la Oslo Plaza bli stående som byens høydemessige origo for all tid, er moden for revisjon.

Denne måneden starter høringen rundt KLPs nye grønne bygg, helt inntil Oslo S. Bygget strekker seg 135 meter opp, cirka 18 meter høyere enn nylig regulerte høyder for Oslo Plaza. Vi mener bygget er et viktig grep for klimariktig og menneskevennlig byutvikling.

Vårt håp er at dette prosjektet kan få flere til å stille seg spørsmålet om hvordan fremtidsbyen Oslo skal se ut – og om det ikke er på tide å la skybaren fra jappetiden abdisere som Oslos høyeste punkt.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Arkitektur
  3. Byplanlegging
  4. KLP
  5. Miljø

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Vil sette en stopper for planene om å reise Oslos høyeste bygg

  2. OSLOBY

    Kommunen sier nei til 27 etasjer ved Oslo Spektrum

  3. OSLOBY

    Bare to hus i Oslo er over 100 meter høye. Om få år kan det komme seks til.

  4. OSLOBY

    25, 17, 14 eller 8 etasjer? Der står striden om nye Majorstuen stasjon.

  5. KULTUR

    – Hvorfor vekker høyhus så sterke reaksjoner?

  6. OSLOBY

    Storebrand åpner for å bidra til et transformert Oslo Konserthus i Vika