NRKs sak om fireåringen representerer et grovt presseetisk overtramp. Derfor klager jeg den inn for PFU | Ann-Magrit Austenå
Ingen barn skal måtte lese at de helst ikke skulle vært født.
Anki Gerhardsen reiser i Aftenposten 28. juni viktige og vesentlige spørsmål om NRKs selvstendige ansvar i en sak om en 4-åring. I saken velger NRK å offentliggjøre navn, bilder og meget sterke uttalelser fra foreldre om egen 4-årings situasjon som født med en cerebral parese-lignende, muligens genetisk arvelig sykdom.
Det er nettopp saker som denne som lå bak da Presseforbundet tok inn barneparagrafen 4.8 i Vær varsom-plakaten: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering.»
Her står det klart og tydelig at det er pressens – i dette tilfellet NRKs – ansvar å vurdere hvilke konsekvenser slik eksponering kan få for barnet. Ikke bare i øyeblikket – når hun er lykkelig uvitende om det hele. Men om 4–5 år, eller om 10 år, når hun selv er på nett som større barn eller tenåring og informasjon om henne og hennes foreldres eksistensielle spørsmål dukker opp.
NRK tar ikke ansvar
Jan Henrik Aubert, fungerende distriktsredaktør, NRK Vestfold svarer Gerhardsen i et innlegg i Aftenposten 28. juni: «NRK har selvsagt et selvstendig etisk ansvar. Vi vurderte det slik at foreldrene hadde tenkt gjennom eventuelle konsekvenser og var bevisste på den historien de ville fortelle.»
Å vurdere at foreldre har tenkt gjennom eventuelle konsekvenser, er ikke å ta et selvstendig, redaksjonelt ansvar for hvilke konsekvenser NRKs eksponering av barnet kan få for barnet. Her svikter NRK fundamentalt i vurdering av både etikk og ansvar.
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og alle hans underordnede burde ha i ryggraden at ingen barn skal måtte lese at de helst ikke skulle vært født.
Hvordan vil du forsvare deg, Thor Gjermund Eriksen, når «Gry» (4) blir stor og klager NRK inn for PFU?
Grovt presseetisk overtramp
At foreldrene er villige til å stille «umulige» spørsmål offentlig, betyr ikke at NRK skal eksponere hverken barn eller foreldre med navn og bilde. Tvert imot har NRK en selvstendig presseetisk plikt til å vurdere hvordan et barn kan komme til å oppleve å bli eksponert med navn, bilder og informasjon om at foreldrene har gått til erstatningssak fordi de ikke fikk forhindret hennes fødsel.
Denne saken representerer et grovt presseetisk overtramp fra NRK. Jeg har på dette grunnlaget klaget NRKs brudd på barneparagrafen inn til Pressens faglige utvalg, PFU, for å få en prinsipiell avklaring av redaksjoners selvstendige ansvar.
Hva er barneparagrafen verdt om den ikke skal beskytte våre barn fra å måtte lese slikt om seg selv?
Korrigering: I første versjon av innlegget stod det at innleggsforfatter ber Presseforbundets leder ta saken inn for PFU. Forfatter har besluttet selv å klage inn saken. Avsnittet og dermed også tittelen er endret deretter.
