Noe er råttent i de nordiske bankene | Hjertaker og Jacobsen
Nordiske finansforetak er blitt en attraktiv kanal for hvitvasking.
Hvitvaskingsskandalene i de nordiske bankene vil ingen ende ta, og nå er også Norge involvert. Islandske medier avslørte at fiskeriselskapet Samherji skal ha bestukket namibiske politikere og tjenestemenn gjennom DNB og skatteparadisselskaper for å tilegne seg fiskekonsesjoner.
Hele 70 millioner dollar skal ha strømmet til og fra skatteparadisselskaper med ukjente eller tvilsomme eiere gjennom konti i norske DNB. To ministre i Namibia og konsernsjefen i Samherji har gått av etter avsløringene.
Staten ber DNB legge alle fakta om hvitvaskingsskandalen på bordet
Har nordiske banker et særlig problem?
Samtidig som DNB-saken traff norske medier, raste aksjene til de svenske storbankene SEB og Swedbank etter en dokumentar om hvitvasking vist på SVT onsdag 20. november. Dokumentaren knytter ikke bare Swedbank til hvitvasking i Baltikum, men også til brudd på amerikanske sanksjoner mot Russland.
Danske Bank var i 2018 midtpunktet for det som sannsynligvis er verdens største hvitvaskingssak. Mer enn 200 milliarder euro gikk gjennom bankens filialer i Estland, i kontoer med ukjente eiere. Noen måneder senere ble det kjent at Swedbank var involvert i en lignende skandale knyttet til hvitvasking av russiske penger gjennom Baltikum. Finske Nordea er også under etterforskning for å ha sluppet gjennom nesten 800 millioner dollar i mistenkelige transaksjoner.
I DNB-saken vet vi foreløpig ingenting om hva som har foregått internt i DNB eller i kommunikasjonen mellom DNB og Økokrim. Det kan vise seg at DNB tidlig vurderte Samherji-transaksjonene mellom skatteparadisselskapene Esja Seafood Limited og Cape Cod FS som mistenkelige og rapporterte dem inn til Økokrim. Det er mulig at Økokrim lenge har hatt en pågående etterforskning.
Medier: Islandsk fiskegigant brukte DNB til å sluse penger via skatteparadiser
Hvor har det sviktet?
Det er godt mulig at både DNB og norske tilsynsmyndigheter har handlet i henhold til sine rutiner. I så fall gir det enda større grunn til bekymring, for hvor har det sviktet da?
De svært mistenkelige overføringene til skatteparadis fikk foregå i minst syv år før DNB terminerte kundeforholdet. Dette skjedde ikke som et resultat at bankens interne hvitvaskingsarbeid, men først da amerikanske Bank of New York Mellon nektet å gjennomføre en av DNBs transaksjoner til et av skallselskapene. Dette gir grunn til å anta at også andre kriminelle kunder og suspekte transaksjoner går under radaren.
Det er på tide å stille spørsmål om norske banker, lovverk, påtale- og tilsynsmyndigheter er rigget for å beskytte samfunnet mot kriminalitet i stor skala.
- Har bankene gode nok rutiner og nok ressurser til å fange opp, undersøke og rapportere mistenkelige transaksjoner?
- Har Økokrim og Finanstilsynet nok ressurser til å følge opp rapportene og gjennomføre etterforskning innen rimelig tid?
- Er tersklene for høye for å stoppe en transaksjon, avslutte et kundeforhold og reise tiltale?
- Har dagens hvitvaskingsregelverk en hensiktsmessig ansvarsfordeling mellom finansinstitusjonene og offentlige myndigheter?
