Debatt

Beredskap er mer enn bare materielle ressurser | Nina Heidenstrøm

  • Nina Heidenstrøm
    Forsker, Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet

Hamstringen de siste dagene kan indikere at vi tenker på beredskap først når vi står midt oppi det. Stian Lysberg Solum/NTB scanpix

Mange norske husholdninger har viktig beredskap i form av sosiale nettverk og kompetanser fra tidligere kriseerfaringer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hadde du en beredskapsplan og et lager av livsviktige varer og medisiner da koronakrisen traff oss for fullt? Da er du nok blant de få. I den siste tiden har vi opplevd noen av de strengeste restriksjonene siden annen verdenskrig.

Noen av oss så det kanskje komme, men i dagliglivet tenker vi ikke så mye på hva beredskap er for noe, og hvor godt forberedt vi er. Hvilke ressurser mobiliserer vi egentlig for å komme oss gjennom en krise?

Uforberedte på krise?

Høsten 2018 sendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut brosjyren «Du er en del av Norges beredskap» til alle norske husholdninger, der de oppfordrer oss til å ha ressurser som mat, vann, batterier, lommelykter, og kokeapparater i hjemmene våre, slik at vi kan klare oss opptil tre døgn.

Hamstringen de siste dagene kan indikere at vi tenker på beredskap først når vi står midt oppi det.

Men det betyr ikke at vi er uforberedte når krisen inntreffer, for vi trekker på langt mer enn materielle ressurser i beredskapssituasjoner. Mange norske husholdninger har viktig beredskap i form av sosiale nettverk og kompetanser fra tidligere kriseerfaringer.

Ting man bør ha i beredskap er ved, teppe, våtservietter, nøtter, hermetisk mat, primus med kjele, radio, pillebrett, fyrstikker, stearinlys, antibak, førstehjelpsutstyr, vann og hodelykt. Men også sosiale nettverk har stor betydning, skriver Nina Heidenstrøm. Vidar Ruud / NTB scanpix

Ikke noe vi vanligvis tenker på

I et forskningsprosjekt om husholdningers beredskap for langvarige brudd på kritisk infrastruktur fant Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslo Met at husholdningenes beredskap sjelden var et resultat av at folk hadde reflektert over den. De fleste vi snakket med, hadde aldri tenkt på beredskap og opplevde temaet som litt fremmed. Svært få var kjent med lokale beredskapsplaner og møteplasser og informasjonsressurser som myndighetenes nettsider «Sikker hverdag» og «Kriseinfo».

Et annet godt eksempel er lagring av vann, som inngår i DSBs beredskapsliste. Mens de andre tingene på listen, som fyrstikker og stearinlys, tørrmat og ved, var å finne i de fleste hjem, hadde bare et fåtall lagret drikkevann. Hvorfor? Jo, tingene på listen var stort sett i daglig bruk uansett, eller en del av frilufts- og turutstyr. Det var ikke lagret drikkevann. Det fungerte bare som beredskap, og da hadde få tenkt på det.

Men selv om vi ikke tenker så mye på beredskap i hverdagen at vi lagrer vann og kjenner til informasjonen fra myndighetene, kan vi fremdeles mobilisere både materielle ressurser, sosiale nettverk og kunnskap fra tidligere kriser for å håndtere den krisen vi står i.

Les også

Kjedene advarer mot hamstring. På denne butikken får du bare kjøpt tre av hver vare.

Naboer, familie og venner

Å være forberedt betyr ikke nødvendigvis å eie alle materielle beredskapsressurser selv. De lokale sosiale nettverkene våre kan gi oss tilgang til materielle ressurser. Én nabo har et stort vedlager, en slektning har et aggregat, en tredje en drikkevannsbrønn, og en bekjent har kunnskap om den lokale beredskapen. Mange flere enn de som eier ressursene, kan dermed få tilgang til dem gjennom nabo-, familie- eller vennskapsrelasjoner.

De sosiale nettverkene våre blir også viktige ved karantene.

Når vi har behov for hjelp til å handle mat, medisiner eller andre oppgaver utenfor hjemmet, er det viktig å ha noen som kan hjelpe oss. Et robust sosialt nettverk er derfor en essensiell beredskapsressurs.

Les også

Direktestudio: Få med deg siste nytt om koronaviruset

«Alle kjenner alle»

Imidlertid er det forskjell på de sosiale nettverkene i byene og i bygdene. Vår studie viser at de som bor i rurale områder, har mer omfattende lokale sosiale nettverk enn de som bor i byen.

«Alle kjenner alle» var et utsagn som gikk igjen da informantene fra en bygd på Vestlandet beskrev hvordan de hadde klart seg under et omfattende infrastrukturbrudd. Ikke bare visste de hvem som hadde tilgang på ressurser, de visste også hvem som hadde behov for hjelp. Husholdningene i byen hadde ikke samme tette lokale sosiale nettverk.

Å eie materielle beredskapsressurser er ikke nødvendigvis nok for å være forberedt.

En skal kunne bruke dem på rett måte i krisesituasjonen. Munnbind er et godt eksempel fra den krisen vi står i nå. De ble raskt utsolgt over hele landet, men munnbind har liten effekt ved feilbruk og kan til og med øke smittefaren. En viktig del av beredskapen vår er derfor å øke kompetansen for bruk og vedlikehold av materielle ressurser.

Krevende å endre

Den siste tiden har også vist at beredskap handler om det vi kan kalle kroppslige kompetanser. Det vil si ting vi gjør uten å tenke over det. Vi tenker ikke over at vi har dem, og de er krevende å endre. Representanten for de lokale helsemyndighetene i Santa Clara County, Dr. Sara Cody, slikket seg på fingeren sekunder etter at hun på en pressekonferanse nylig hadde advart mot å ta seg i ansiktet. Informasjonen hun hadde, tilsa at det var uklokt, men hun gjorde det likevel.

Det er vanskelig å endre måten vi håndhilser på, hvordan vi vasker klærne våre, hva vi gjør når vi må hoste og hvor tett vi går innpå folk i butikken. Slikt går ofte på automatikk.

Mer robuste neste gang

Det er vanskelig å øve på disse tingene, men det er fortsatt viktig å vite om dem. Vår forskning tyder på at tidligere erfaringer med kriser kan bidra til å endre de kroppslige kompetansene våre. Som en av studiens informanter fra Vestlandet sa: «Vi er vant til å håndtere strømbrudd her, det sitter i kroppen».

Kanskje kan erfaringene våre fra koronapandemien føre til at vi er mer robuste når neste krise treffer.

Husholdningenes beredskap består altså ikke bare i antall ruller med toalettpapir eller kilo pasta vi har lagret i hjemmene våre, men hvordan vi kan mobilisere de sosiale nettverkene vi er en del av, og hvordan vi bruker erfaringene våre. Denne mindre diskuterte og synlige delen av husholdningenes beredskap er viktig for å forstå hvordan vi håndterer denne og fremtidens kriser.

  1. Les også

    Kjære venner: Vær rause med hverandre, og legg godviljen til | Kristin Steien Bratlie

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Beredskap
  3. Samfunnssikkerhet
  4. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  5. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. VERDEN

    Her er tallene som viser hvorfor tre nye land kan bli røde denne uken

  3. ØKONOMI

    MS Spitsbergen går til fastlandet

  4. NORGE

    Hurtigruten-utbruddet: Svekket tillit, rutinesvikt og ressurskrevende utbrudd

  5. NORGE

    Koronasmittet rogalending tok fly fra Tromsø, via Gardermoen, til Sola

  6. VERDEN

    WHO: Ikke sikkert det blir en endelig løsning på koronapandemien