Debatt

Pinlig klimataushet | Arne Johan Vetlesen

  • Arne Johan Vetlesen, professor, UiO

Miljø- og klimapolitikk er et politikkområde der Trumps beslutninger har møtt liten effektiv motstand, til tross for at det handler om en fundamental omlegging av mål og prioriteringer, skriver Arne Johan Vetlesen. Foto: Pablo Martinez Monsivais / TT / NTB Scanpix

Oppsigelsene og slettingen av vitenskapelig kunnskap som Trump bedriver, er hittil møtt med taushet på norsk regjeringshold. Hvor galt skal det blir for at stillheten brytes?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Donald Trumps avskjedigelse av FBI-sjef James Comey har skapt mye støy – så mye at hans beslutning om å gi ni forskere sparken fra et vitenskapelig råd tilknyttet EPA (Det amerikanske miljødirektoratet) har gått under radaren. Disse oppsigelsene vil imidlertid kunne få minst like alvorlige konsekvenser som Comeys.
Miljø- og klimapolitikk er et politikkområde der Trumps beslutninger så langt har møtt liten effektiv motstand, til tross for at det handler om en fundamental omlegging av mål og prioriteringer:

Fra å unngå uopprettelige menneskeskapte klimaendringer og beskytte retten til ren luft og rent vann, til å nekte for endringenes realitet og å oppheve restriksjoner på forurensning og skadelige utslipp.

Les også

Macron: Flytt fra Trump til Frankrike!

Klima ut, industrien inn

Trump har på kort tid kuttet miljødirektoratets budsjett med drøye 30 prosent, sparket hver tredje ansatte og nå altså fjernet halvparten av medlemmene fra Det vitenskapelige rådet.

Disse vil ikke bli erstattet av andre forskere, men av representanter for industrien, nærmere bestemt kullindustrien.

Under sin nye leder, den erklærte klimafornekteren Scott Pruitt (som i sin tidligere karrière saksøkte EPA en rekke ganger), skal direktoratet bli en drivkraft for mindre miljøregulering for den industrien som driver klimaendringene – ifølge den vitenskapen som har 98 prosent av aktive forskere bak seg og som nå altså fjernes, i tråd med den beordrede slettingen av klimainformasjon fra direktoratets websider. Lærere ved USAs skoler forteller at de nå ikke kan få ut slik informasjon til elevene.

Les også

Arbeiderpartiet vil rydde i den kaotiske klimadebatten

Store skadevirkninger

Trump og Pruitt gjør ingen hemmelighet av at fjerningen av forskere og slettingen av informasjon hos myndighetenes øverste miljøorgan er politisk motivert: «Uønskede» oppfatninger skal tas med roten.

Situasjonen er bisarr: Verdens ledende demokrati ledes i klimaendringenes tid av en president som bruker sin makt til å benekte problemet og sette inn folk og tiltak som vil forsterke snarere enn løse det.

Man kan si det er verst for amerikanerne, som får merke konsekvensene på kroppen der de bor. Men siden USA er den ledende makten landet er, med verdens nest største CO2- utslipp (nylig forbigått av Kina), er skadene langt mer enn et internt anliggende.

Trumps angrep på uavhengig forskning og kunnskapsbasert beslutningstaking er bekymringsfullt av prinsipielle så vel som klimarelaterte grunner. Den norske regjeringen kritiserer president Erdogan i Tyrkia når han fjerner redaktører, dommere og professorer – åpenbart av politiske grunner. Oppsigelsene og slettingen av vitenskapelig kunnskap som Trump bedriver, har så langt blitt møtt med taushet på norsk regjeringshold. Hvor galt skal det blir for at stillheten brytes?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Olesklode
  2. Utslipp
  3. CO2
  4. FBI
  5. Klimapolitikk
  6. USA