Forbud mot omskjæring vil være et overtramp mot jøders foreldreansvar | Espen Ottosen

Hvis vi skal tenke noenlunde konsekvent, er det faktisk lettere å rope på barnehageforbud enn omskjæringsforbud.

La oss tenke oss at et politisk parti vedtok forbud mot barnehager for barn under to år – og begrunnet det med forskning. En slik situasjon er ikke så usannsynlig.

For noen år siden uttalte psykiater Sidsel Gilbert til Aftenposten at barnets «spontane følelsesliv, evne til tilknytning og personlig utvikling av evne til å lære kan forstyrres alvorlig» hvis en ettåring har lange dager i barnehage.

Hvis det var noenlunde enighet om at barnehage for ettåringer er skadelig, er det vel rimelig for politikere å rope på et forbud? For vi tillater vel ikke at foreldre skader sine egne barn?

Hvis vi skal tenke noenlunde konsekvent, er det faktisk lettere å rope på barnehageforbud enn omskjæringsforbud.

For det vrimler av forskningsrapporter, som delvis spriker, om omskjæring av guttebarn.

Noen mener de medisinske fordelene er større enn ulempene. Andre mener det motsatte. Det ekspertene stort sett er enige om, er at inngrepet er bagatellmessig (i motsetning til de fleste former for omskjæring av jenter). Så hvorfor roper så mange på forbud?

Barbarisk skikk?

«Omskjæring av guttebarn er en barbarisk skikk som burde vært ulovlig i Norge. Vi kan ikke godta at voksne skjærer vekk barns religionsfrihet», skrev Nicholas Wilkinson, leder for Sosialistisk Ungdom på NRK Yring 1. april 2014. Lignende formuleringer ble brukt da Frp nylig programfestet et ønske om forbud på sitt landsmøte.

Slik språkbruk skaper sterke følelser. Det merker jeg også selv. Jeg har tre sønner og ville ikke forholdt meg avslappet til at en skarp kniv nærmet seg deres kjønnsorgan da de var nyfødte. For nordmenn flest er omskjæring en uforståelig og unødvendig skikk.

Jeg snakket om dette temaet for noen år siden med en erfaren og kompetent barnelege. Han oppsummerte sin vurdering omtrent slik: «Omskjæring er ganske grisete, men vi kan jo ikke forby det».

Nei, vi bør faktisk ikke forby skikker og tradisjoner – heller ikke når de har med tro og livssyn – bare fordi vi ikke liker dem.

Det må tungtveiende grunner til før vi sender politiet etter foreldre som hver eneste dag må ta små og store valg for barna sine som ikke kan gjøres ugjort.

Medisinske grunner

Noen mener at et tungtveiende argument mot omskjæring er at vi ikke kan tillate medisinske inngrep uten medisinsk begrunnelse. Men det stemmer ikke.

Realiteten er at norske leger stadig foretar inngrep som ikke har med fysisk helse å gjøre.

Et fødselsmerke kan fjernes fordi det er «skjemmende». Det samme gjelder kirurgisk korrigering av utstående ører. Tusenvis av barn har tannregulering primært av kosmetiske grunner. Vi aksepterer slike inngrep – selv om de er irreversible, iblant bærer med seg en risiko, og barna i liten grad kan si sin mening.

Foreldre gjør mye som andre kan betrakte som uklokt, ja, kanskje skadelig. Som å sende en ettåring i barnehage ni timer daglig. Men vi forbyr bare handlinger som virkelig innebærer et overgrep.

Flertallet av alle amerikanske menn er omskåret. Likevel velger mange av dem – noen er topputdannede leger – å omskjære sine barn. De færreste gjør det av religiøse årsaker. Ville de utsatt sine barn for noe de mente var barbarisk? Selvsagt ikke.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter