Debatt

Populisme på norsk - hvem er disse velgerne som føler seg utenfor? | Thore Gaard Olaussen og Idar Eidset

  • Thore Gaard Olaussen, faglig leder i Respons Analyse og Idar Eidset, seniorkonsulent i Respons Analyse

Fremskrittspartiet er et av fire partier som har en viss overvekt av velgere som føler seg «utenfor». Her er partiets valgbod på Karl Johan i Oslo dagen etter forrige valg, kommune- og fylkestingsvalget i 2015. Foto: Stein Bjørge

Får vi et «rabaldervalg» i Norge denne høsten – tilsvarende presidentvalget i USA?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I den pågående debatten om «populisme» i Norge og verden for øvrig blir gjerne problemene rundt avstanden mellom «eliten» og «folket» trukket frem. Det snakkes ofte om marginalisering av grupper som føler at de ikke blir hørt i de etablerte samfunnsstrukturene.

Blir stortingsvalget preget?

Det kan dreie seg om hvordan velgernes meninger og verdier kommer frem i mediene og hvordan velgernes oppfatninger og meninger blir representert gjennom de folkevalgte. Vi har i den siste tiden sett flere eksempler på at disse gruppene har fått avgjørende betydning ved valg og folkeavstemninger både i Europa og USA.

Thore Gaard Olaussen

Idar Eidset

Foran årets stortingsvalg kan en derfor spørre seg om Norge vil oppleve et lignende scenario.

Utenfor eller innenfor?

I en landsomfattende undersøkelse som Respons Analyse gjorde for Aftenposten og Adresseavisen i vinter, ble velgerne spurt om følgende:

1. Hvorvidt man føler at egne meninger og verdier er representert på Stortinget.

2. Om man føler at egne meninger kommer frem i mediene.

Resultatene fra undersøkelsen viser at totalt 26 prosent av de spurte føler at egne meninger og verdier i liten grad er representert på Stortinget. Videre svarer 22 prosent av velgerne at egne meninger og verdier i liten grad kommer frem i mediene.

Med disse to spørsmålene som utgangspunkt har vi foretatt en enkel segmentering av velgerne i to grupper:

1. Velgere som føler seg «utenfor». Dette er velgere som svarer at de i liten grad føler seg representert på Stortinget og i liten grad føler at egne meninger og verdier kommer frem i mediene. I alt 12 prosent av velgerne er i denne gruppen.

2. «Øvrige» velgere er da velgere som i større grad enn «utenfor»-gruppen føler seg representert på Stortinget eller får sine meninger frem i mediene.

Flere menn, flere eldre, flere...

Men hvem er så disse velgerne som føler seg «utenfor»?

Som overalt ellers så er denne gruppen variert sammensatt – vi finner både kvinner og menn, unge og gamle, høyt utdannede og lavt utdannede, folk i by og i bygd. Likevel er det noen som er mer «overrepresentert» i utenfor-gruppen.

Materialet i undersøkelsen bekrefter at:

  • det i større grad er menn enn kvinner,
  • at det i større grad er eldre enn yngre personer,
  • at det i større grad er personer med lav utdanning enn med høy utdanning.
  • Videre er det i større grad personer utenfor arbeidslivet enn personer i arbeid.
  • Blant dem som er i arbeid, er det flere blant ansatte i privat sektor enn i offentlig sektor.
  • Og til slutt: Det er i større grad personer bosatt i landkommuner enn i storbyene.

Hvilke holdninger har utenfor-gruppen til aktuelle politiske saker?

Som ellers i samfunnet er det et variert spekter av holdninger som kommer til uttrykk – men det er noen holdninger som er sterkere representert i utenfor-gruppen enn ellers i befolkningen. Data fra undersøkelsen antyder at:

  • de mer enn andre grupper er uenige i at klimaendringene er menneskeskapt,
  • at de i større grad mener at globaliseringen er en trussel mot norske arbeidsplasser,
  • at de i større grad mener at innvandringen truer norsk kultur,
  • at de i mindre grad tror at tjenestetilbudet blir bedre med færre kommuner
  • og at de i større grad mener det er for mye makt sentralisert i Oslo.

Det som overrasker

Alt dette er for så vidt forventet. Hvis vi skulle danne oss noen hypoteser i forkant av undersøkelsen, ville de nok vært formulert i tråd med dette. Det som kanskje er overraskende, er å konstatere hvor sammensatt og variert «utenfor»-gruppen er.

Utenfor-gruppen er altså ikke en ensartet gruppe med bestemte og «bastante» meninger. Det er antagelig svært ulike grunner til at noen føler at man ikke er godt nok representert på Stortinget, eller at man ikke får sine meninger frem i mediene.

«Rabaldervalg»?

Hvis vi ser på politisk stemmegivning, er det en større andel blant utenfor-gruppen som enten er usikre på hvilket parti de vil stemme på, eller ikke vil stemme i det hele tatt. Likevel oppgir 65 prosent også i denne gruppen et parti de vil stemme på, når de blir spurt. Til sammenligning oppgir 75 prosent blant de øvrige velgerne et parti de vil stemme på.

Velgerne i utenfor-gruppen vil i noe større grad enn øvrige velgere stemme på Senterpartiet, Frp, KrF og Rødt, mens de i mindre grad vil stemme på Høyre, SV, og Venstre. Arbeiderpartiet derimot henter en like stor andel blant velgerne i utenfor-gruppen som blant de øvrige velgerne.

Utenfor-gruppen er altså heller ikke ensartet når det gjelder politisk stemmegivning.

Vi tror at i et flerpartisystem som vi har i Norge, finner de fleste velgere – også blant dem som føler seg utenfor – et parti som de vil stemme på. Vi har derfor vanskelig for å tro at årets valg skal bli et «rabaldervalg» tilsvarende presidentvalget i USA i fjor høst. Men dette vil til syvende og sist være avhengig av hvordan norske politikere legger opp den kommende valgkampen.

Etter valget i USA er det også sagt og skrevet mye om populisme:

Les mer om

  1. Stortingsvalg
  2. Høyrepopulisme
  3. Politikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Borgerlig side får ikke drahjelp av Sylvi Listhaugs comeback

  2. NORGE

    Slik dominerer eliten Stortinget

  3. POLITIKK

    MDG fikk én representant for sine 94.000 stemmer. KrF fikk 123.000 stemmer og åtte på Stortinget.

  4. POLITIKK

    De vil sitte i regjering sammen, men velgerne deres liker ikke den andres parti

  5. POLITIKK

    Ny måling: Sp like store som Frp på Stortinget

  6. KRONIKK

    Hvorfor stemmer menn blått og kvinner rødt?