Debatt

Det nye hovedbiblioteket blir en storstue. Det blir vårt bibliotek, midt i Oslos nye sentrumsstrøk | Rina Mariann Hansen

  • Rina Mariann Hansen, Oslos kulturbyråd

Bibliotekene er en av svært få åpne, offentlige møteplasser hvor alle innbyggere kan møtes på tvers av bakgrunn, etnisitet, inntekt og tilhørighet, skriver Rina Mariann Hansen. Illustrasjonen viser det nye hovedbiblioteket. Lund Hagem Arkitekter/Atelier Oslo

Biblioteket er til for mennesker, ikke for bøker.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lund Hagem Arkitekter/Atelier Oslo

Et av mine sterkeste barndomsminner er da moren min leste Ronja Røverdatter for meg.

Hvordan jeg ble redd for villvetter, glad i Birk og følte tryggheten da moren til Ronja sang for henne. Selv i dag gjør boken at jeg kan kjenne lukten av henne, eller høre stemmen hennes.

Da jeg var stor nok til å gå så langt alene, lånte jeg alle bøkene om «den lille vampyren» på Deichman. Bar dem hjem og slukte dem på kort tid og trodde jeg selv kunne fly.

Opplevelser med litteratur, historier vi har hørt eller fortellinger vi har lest, er ofte en del av manges liv og identitet.

For mange av oss i Oslo har Deichman vært sentral i disse opplevelsene.

Bøker gir felles opplevelser også når de oppleves alene. Det gir oss felles referanser, vi kjenner hverandre igjen.

Blir byens viktigste møteplass

Fredag 3. februar er det grunnstensnedleggelse for det nye hovedbiblioteket i Oslo, det som fra 2020 vil bli byens viktigste møteplass for kunnskap og kultur.

Mange tenker på biblioteker som samlinger av bøker.

Men Oslos folkebibliotek er så mye mer – biblioteket er til for mennesker, ikke for bøker.

Det er møtesteder, ikke boksamlinger. Det er møtesteder med kunnskap og kultur av god kvalitet, fritt tilgjengelig, gratis og med god veiledning fra dedikerte ansatte.

Biblioteket inkluderer alle, uavhengig av bakgrunn, inntekt og utdanning.

Rina Mariann Hansen. Vidar Ruud / NTB scanpix

Bibliotekene brukes på mange ulike måter, noen bruker dem som møteplass, andre bruker dem som et sted for mental rekreasjon, noen som et sted å være når dagene blir for lange, andre går til biblioteket fordi de trenger å sitte et rolig sted, det er de som går dit fordi biblioteket har en atmosfære som innbyr til læring og undring, og det er de som går på biblioteket fordi det er det eneste stedet deres foreldre lar dem gå.

Best besøkte kulturinstitusjon

Biblioteket er Norges best besøkte kulturinstitusjon. Hovedbiblioteket i sentrum og filialene over hele Oslo hadde tilsammen 2.468.273 besøk i 2016, en økning på over 300.000 fra året før.

I fjor deltok over 112.000 mennesker på over 4520 arrangementer i bibliotekene våre, og antallet arrangementer økte med 35 prosent.

På julaften var 542 oslofolk innom biblioteket sitt

Det at vi er del av den samme offentlige samtalen, at vi deltar på like fot som medmennesker, er grunnleggende for vårt demokrati.

Denne offentlige samtalen inneholder fortidens tanker, nåtidens diskusjoner og våre visjoner for fremtiden.

Vi mennesker trenger mennesker. Vi er laget slik at vi samles rundt leirbålet og lytter til hverandres historier, varmer oss i fellesskap og deler erfaringer og drømmer.

Det er fellesskapets bibliotek

Vi lever ikke lenger i en flokk som passer rundt et leirbål. I Oslo er vi 670.000 innbyggere. I digitaliseringens tidsalder sitter mange med hver sin skjerm isteden.

Men mennesker trenger mennesker. Derfor er det så viktig å bygge de nye møteplassene.

Over halvparten av Oslos husstander består av bare en person. På julaften var 542 oslofolk innom biblioteket sitt, fordi de var blant de over 25.000 som har skaffet seg egen nøkkel. De kan låse seg inn på filialer som er mer åpne.

Der er bøker, søkeverktøy, spill, musikk og alt det man kan låne på biblioteket, tilgjengelig. Sammen med en hyggelig lenestol, godt leselys og andre mennesker i samme ærend.

Denne tilliten gjør man seg fortjent til bare ved å ha lånekort. Da kan man samtidig få en gratis nøkkel til fellesskapet. For det er vårt bibliotek.

Potensial til å motvirke ulikhet

Det er ikke en selvsagt ting at vi har fri og gratis flyt av informasjon i et samfunn. Det er nok av samfunn rundt i verden hvor deler av forskningen, litteraturen og meningsytringene blir sensurert.

Vi lever i en tid med overflod av informasjon, en informasjonsflom som kommer til å øke i omfang.

Biblioteket har en viktig rolle som veileder, med fagfolk som kan bistå med å vurdere om informasjonen er til å stole på, eller om det er fake news og alternative fakta.

Hvor mange bøker man har hjemme er et etablert mål for sosial ulikhet.

Det nye hovedbiblioteket blir byens viktigste fellesrom

Det er i dette perspektivet vi må ta inn over oss at Oslo scorer lavere på bibliotekbruk enn de andre nordiske hovedstedene. Ikke fordi vi har større ulikhet her, men fordi vi har et uutnyttet potensial i å motvirke ulikhet.

Klassereisen er mulig. Ikke alle må bli lesehester, men det er synd om barn og unge går glipp av den språklige fordelen som lesing gir, fordi ingen viser vei til de gode leseopplevelsene.

De som ikke kommer av seg selv

Vi vet en del om hvem som bruker bibliotekene, og vi vet en del om effekten av gode biblioteker.

Vi vet at biblioteker er en viktig del av fritidstilbudet til unge som kanskje ikke får lov til så mye annet, men samtidig at de som har mange bøker hjemme, bruker bibliotekene mest.

Utfordringen er å få inn dem som ikke kommer av seg selv.

Dagens Deichmanske bibliotek. Thomas Brun

Det nye hovedbiblioteket blir byens viktigste fellesrom. Det blir plass til 2 millioner besøkende hvert år bare her. Til sammenligning er 10 millioner innom Oslo City i løpet av et år.

Fri tilgang til kunnskap, forsvaret av ytringsfriheten sammen med å tilby foredrag og debatter gjør biblioteket til en av bærebjelkene i vårt demokratiske system.

Nettopp nå er tiden for å dele kunnskap mer rettferdig og vise betydningen av de store fellesskapsinstitusjonene. Folkebiblioteker er en av de store tankene for vårt samfunn, likesom folketrygd og skolegang, som helsevesen.

Tre utfordringer

Biblioteket er både en arena for kunnskap og for inspirasjon.

I revideringen av bibliotekloven i 2014 fikk bibliotekene et klarere samfunnsoppdrag som uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Bildet viser Tøyen bibliotek. Arve Henriksen

Bibliotekene er en av svært få åpne, offentlige møteplasser hvor alle innbyggere kan møtes på tvers av bakgrunn, etnisitet, inntekt og tilhørighet.

Byrådet ser tre utfordringer med Oslos biblioteker.

  • For det første er det dårlig filialdekning sett opp mot antall innbyggere sammenlignet med andre større byer.
  • For det andre er det lavere besøkstall sammenlignet med andre større byer.
  • For det tredje er det for lav kjennskap om hva man faktisk kan få hjelp med på bibliotekene.

Den viktigste ambisjonen er økt bruk – at flere innbyggere tar i bruk biblioteket og blir med i den offentlige samtalen.

For å få til det, vil vi jobbe med bedre tilgjengelighet, bedre dekning i filialnettet, og bedre plassering av enkelte filialer. Vi har gode erfaringer med oppgradering.

Når vi legger frem en ny bibliotekplan i 2018, vil åpningen av det nye hovedbiblioteket være et sentralt element.

Bibliotekets langsiktige verdi

Skal man forstå verdien av et nytt hovedbibliotek i Bjørvika, må man se på den langsiktige verdien biblioteket har som møteplass og læringsarena for unge i dag, og for generasjoner som kommer.

Lund Hagem Arkitekter/Atelier Oslo

Det nye hovedbiblioteket er planlagt for 2 millioner besøkende hvert år. Det blir virkelig en storstue i bokstavelig forstand, det blir vårt bibliotek, midt i byens nye sentrumsstrøk.

Hovedbiblioteket er hjertet i nettverket av lokale filialer i Oslo. Et nytt hovedbibliotek gir nytt liv til hele organismen.

Det er lagt en åpenhet til grunn i arkitekturen, der alle bøkene vil stå fremme, også den originale boksamlingen som Carl Deichman ga Oslo kommune, med bøker tilbake til 1200-tallet.

Også bøker som ikke skal gis ut før om hundre år får et hjem her i kunstprosjektet Future Library.

I det nye hovedbiblioteket legges fundamentet for fremtidens fellesskapsopplevelser.


På Twitter: @rinamariann

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer? Her er noen tips fra oss:

Les mer om

  1. Deichmanske bibliotek
  2. Kultur
  3. Oslo
  4. Bjørvika

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Deichman med besøksrekord: - Blir stadig viktigere som møtested

  2. OSLOBY

    Merete Lie blir sjef for nye Deichman

  3. KULTUR

    Nedgangen er stoppet, nå øker bokutlånet i bibliotekene i Oslo

  4. KULTUR

    Kristin Danielsen mener Deichman kan rives. Jan Vardøen foreslår å fylle bygget med kunst.

  5. OSLOBY

    Farvel, Deichman. I dag ble siste bok lånt ut. – Bygget oser av sjel

  6. OSLOBY

    Rekordmange besøkte Deichman i fjor