Kort sagt, torsdag 3. september
Harry Benjamin ressurssenter om ny retningslinje om kjønnsinkongruens. Kjønnsforskjeller i skolen. Vindkraft og naturinngrep. Narkotikabruk og straff. Oljefondet. Politikk. Dette er dagens kortinnlegg!
Helsedirektøren fortsetter å feilinformere
Kjønnsskifte hos fastlege er ingen god idé, skrev vi et debattinnlegg i Aftenposten 29. juli. Helsedirektør Bjørn Guldvog svarte i Aftenposten 17. august at Harry Benjamin ressurssenter kom med usanne utsagn. Det kan ikke stå uimotsagt.
Vi påpekte at Helsedirektoratet ikke har lyttet til fagfolk, noe Guldvog skriver at er feil. Helsedirektoratet kan ikke snakke seg bort fra at de ikke lytter til svært tunge aktører som Folkehelseinstituttet, Oslo universitetssykehus og Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatri.
I beste fall stemmer det at de har lyttet til en utvalgt gruppe fagpersoner som befinner seg i det samme ideologiske ekkokammeret som dem selv.
Videre hevder Guldvog at retningslinjen for behandling av kjønnsinkongruens ikke er et behandlingstiltak. Men mesteparten av retningslinjen handler om behandling. Samme oppfatning har en rekke andre tunge aktører.
Guldvog viser til at spesialistutdanning for leger i Norge er regulert i forskrift. Det finnes ikke spesialistutdannelse for denne tematikken. Retningslinjen tydeliggjør at hormonbehandling kan ha oppstart hos fastlege, uten krav om utredning. Det åpner i praksis for at den enkelte lege selv kan definere egen kompetanse.
Allmennlegeforeningen viser i sitt høringssvar til Legeforeningen at behandling bør avklares og primært initieres i en sentralisert tjeneste, da dette er meget spesialisert behandling med potensielt store konsekvenser.
Guldvog mener det er lang klinisk erfaring fra blant annet Norge, men unnlater å nevne at det har vært stor økning i antall henvisninger av unge personer født i jentekjønn. En nyutgitt artikkel viser lik økning i fire nordiske land og i Storbritannia i løpet av de siste årene. Det er ikke kjent om dette representerer en sann økning i kjønnsinkongruens, trange kjønnsroller, sosial smitte eller andre årsaker.
Vi fastholder at Helsedirektoratet ikke har lyttet. Retningslinjen gir ikke et forsvarlig helsetilbud til personer med kjønnsinkongruens.
Tone Maria Hansen, daglig leder, og Mikael Scott Bjerkeli, seniorrådgiver, Harry Benjamin ressurssenter
Kjønnsforskjeller i skolen
Aftenposten har i flere artikler skrevet om myndighetenes bekymring over at det er ulike prestasjoner i skolen mellom gutter og jenter. Dette er ikke et nytt fenomen. Hvorfor det i det hele tatt er et problem, vites ikke. Men det vi vet, er at kjønnsforskjeller er biologiske og medfødte. Å forsøke å bekjempe dem er å slåss mot selve Naturen.
Det som antagelig kunne hjelpe både gutter og bekymrede voksne, er 1) kjønnsdelte klasser i ungdomsskolen og VGS og 2) mange flere mannlige lærere.
Leif Osvold, samfunnsdebattant
Ikke prøv deg, energidirektør!
NVE-direktør Kjetil Lund merker motstanden, merker folkeopprøret og energien fra oss i Motvind Norge og Naturvernforbundet. Vi er enige i at energipolitikken må legges om. Vi er enige i at det skal være lokal støtte. Men når Lund ikke nevner problemene vindkraftutbygging har gitt i vår natur, og at disse anleggene raserer uerstattelige naturområder, viser han at han ikke skjønner hva motstanden består i.
Det er rett som du skriver, energidirektør, «at folks engasjement om energipolitikk handler om mer enn tall og samfunnsøkonomi». Det handler ikke bare om «bruk av og eierskap til norske naturressurser». Det handler om naturkrisen. Lund klarer å nevne klimakrisen, og at energipolitikken er satt i sterk sammenheng med klimapolitikken. Men han nevner ikke naturkrisen med ett ord. Da har han fortsatt ikke forstått drivkreftene i vår motstand.
Lund skriver: «Men Norge har fra naturens side veldig gode forutsetninger både for verdiskapende vannkraft og vindkraft. Vi bør sørge for gode prosesser, slik at bare prosjekter som skaper samfunnsverdier og har støtte lokalt, blir bygget.»
Ikke prøv deg, energidirektør, med å sette døren på gløtt for ny vannkraftutbygging! Vi har ingen flere vassdrag å ødelegge! Og hvis du fortsetter å si «skape samfunnsverdier» uten å ta med energieffektivisering og redusert forbruk, uten å si «ikke skade natur», så er du ikke med! Du har mer å lære, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mye som skal ryddes opp i for å bygge tillit og troverdighet. Du må gjøre det bedre enn dette, skal vi tro på deg, energidirektør!
Kari Merete Andersen, økolog og vindkraftmotstander, Naturvernforbundet i Trøndelag
Straff fører ikke til redusert narkotikabruk
I en kronikk skriver Marte Yri Evensen, daglig leder i Stiftelsen Kraft, og erfaringskonsulent ved Stangehjelpa, Are Stenfeldt-Nilsen, at straff er et tiltenkt gode. Straff er motivasjon som kan hjelpe personer med rusproblemer til å slutte. Rusavhengige må treffe et «turning point», eller et bunnpunkt, for å snu, mener de.
Alle offentlige debatter må ha en ytterkant, men det er skuffende når helsepersonell tar til orde for å straffe brukerne. De frykter at rusreformen vil føre til økt tilgjengelighet av illegale rusmidler. Avkriminalisering vil føre til mer bruk og vil skade neste generasjon, påstår de.
Men dette er påstander som står alene, uten annet grunnlag enn å ha vært ytret. Vi må faktisk kunne forvente mer i et så viktig spørsmål som om vi skal straffe marginaliserte mennesker. Rusreformutvalget gjorde en grundig utredning av om det finnes forskningsmessig belegg for å hevde at straff fører til redusert bruk. Og forskningen støtter ikke Yri og Stenfeldt-Nilsen.
Det forhindrer uansett ikke forfatterne i å konkludere skråsikkert om straff. Ifølge dem er det manipulasjon å kritisere straffens negative virkninger, ettersom det er «rusgiftene som er problemet».
Det er forståelig at man ønsker å fremstille straff som et gode til befolkningen når man ikke kan bevise at straff har effekten man påstår den har. Men de viser bare at de ikke forstår hva straff er.
Straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å fordømme uønskede handlinger hos borgerne. Det er ment belastende og er svært stigmatiserende. En tvillingstudie pekte nylig på at unge mennesker som kommer i kontakt med justissektoren, løper en forhøyet risiko for videre kriminelle løpebaner.
Og straff rammer usosialt. Ungdom fra Oslo øst straffes tre ganger så hyppig som ungdom fra Oslo vest, til tross for dobbel cannabisbruk i vest. Ungdom med foreldre med lavere utdanning har syv ganger høyere risiko for å bli straffet enn ungdom der foreldrene har høyere utdanning.
Vi trenger en kunnskapsbasert ruspolitikk som inkluderer og hjelper dem som har behov for det. Ikke en politikk der vi straffer av gammel vane og moralsk panikk.
Vi trenger ikke en politikk der tradisjoner vi burde ha lagt bak oss, skal få trumfe forskning og alminnelige prinsipper for helsehjelp og bruk av straff.
Kenneth Arctander Johansen, daglig leder i RIO og medlem av Rusreformutvalget
Stortingets vurdering viser at demokratiet fungerer
Trusler mot rettsstaten og selve demokratiet er alvorlige og må møtes. Derfor er det også så alvorlig når Høyres Michael Tetzschner skriver at saken om ny oljefondssjef svekker demokratiet. For da bidrar han til å vanne ut de reelle truslene mot våre institusjoner. Stortingets enstemmige vurdering i saken viser kanskje nettopp at demokratiet fungerer, snarere enn å stå for fall. Tetzschners opptreden i NRKs Debatten i forrige uke om samme tema inngir heller ikke til sivilisert samtale om demokratiet.
Det hadde vært en fordel om Tetzschner hadde satt seg inn i saken. Det ser ut til at Tetzschner fortsatt mener at dette omhandler Norges Banks uavhengighet. Det gjør det ikke. Ingen på Stortinget truer sentralbankens uavhengighet, og den trues heller ikke av at Oljefondet er politisk styrt og alltid har vært det. Stortinget har valgt å legge Oljefondet til Norges Bank, og vi kan ta det ut igjen. Det påvirker ikke uavhengigheten.
Men saker som denne påvirker tilliten og omdømmet, ikke bare til fondet selv, men til hele banken. Derfor er det alvorlig med brudd på bankens eget etiske regelverk, krevende interessekonflikter mellom oljefondssjefens og Oljefondets interesser og faren for å stå i gjentatte tillitskriser. Har Tetzschner på noe tidspunkt tenkt på hvor alvorlig det ville ha vært for våre institusjoner?
Vi i SV har argumentert for at finansministeren selvsagt kan mene noe om vilkårene for stillingen som oljefondssjef. Og det er nettopp det Justisdepartementets lovavdeling konkluderer med. Likevel - eller kanskje nettopp derfor - velger Tetzschner å se helt bort fra denne.
Tetzschner klager over at lovavdelingen fikk for kort tid. Det skyldes kun Høyres finansministers handlingslammelse i saken. Men det er svært oppsiktsvekkende hvis Tetzschner mener vi bare skal se bort fra lovavdelingens vurdering og heller lytte til ham i denne saken.
Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson, SV
En politisk pandemi
Ifølge nyhetsukebladet L’Express er den «populistiske illusjon» bak oss, for «pandemisjokket» har gjort populistene «mindre vellykkede». Pandemien har nok endret det politiske landskapet i Vesten.
Merkels popularitet har fått et oppsving, og i Frankrike var det pandemien og ikke bruk av politivold som rensket gatene for gule vester. I Italia ble den innvandringsfiendtlige Matteo Salvini tilsidesatt, selv om tilstrømningen av migranter har økt med 150 prosent. I USA blir pandemien brukt mot Donald Trump, og om frykten holdes i live i to måneder til, vil han tape presidentvalget.
Problemet med denne politiske strategien er at de økonomiske og sosiale kostnadene ved nedstengning av samfunnet er enorme og langvarige. Seieren over populistene risikerer å bli en pyrrhosseier.
Lederen for det franske Institutt for biomedisin og epidemiologi (IRMES), Jean-François Toussaint, ble nylig intervjuet i franske CNews: «Det viktigste i en pandemi er å vite antall dødsfall den forårsaker, og antall alvorlige tilfeller, innlagte pasienter, spesielt på intensivavdeling.»
Disse tallene har gått stadig ned siden april. I dag dør 98 prosent færre. Dette er tilfelle i hele Europa, til og med i Sverige, som valgte ikke å stenge ned samfunnet. Den såkalte andre bølge er ikke pasienter i intensivavdeling, og heller ikke innlagte pasienter, men mennesker uten symptomer, som vil vite om de er blitt smittet. Det vi ser, er et politisk misbruk av pandemien av et «vitenskapelig råd som ikke lenger er opptatt av den reelle risikoen, men som ønsker å påtvinge folk visse tankemønstre». Den økende bruk av masker i store deler av Europa skyldes sosial mimikk: «Vi har ingen bevis for at det fører til noen som helst vitenskapelig gevinst; vi er mer og mer i en verden av tro, mindre og mindre vitenskapelig og mer og mer irrasjonell.»
De politiske spenningene i Norge er ikke som i USA eller i Frankrike. Det er ingen grunn til å ofre samfunnet og skape en generasjon av elever uten skolegang. Eksempelet til etterfølgelse finner vi nærmere oss, både geografisk, kulturelt og politisk.
George Chabert, professor, Institutt for historiske studier, NTNU
