Debatt

Kort sagt, onsdag 2. september

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Venstre og liberalismen. Ny lov om stiftelser. Anmeldelsen av boken Norbritannia. NVE-sjefen og vindkraft på Haramsøya. Krisepakke til maritim sektor. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Venstre er et sosialliberalt parti

Venstre er Norges eneste sosialliberale parti, og venstrefolk er sosialliberale. Dette er min umiddelbare respons på Bernt Hagtvets utfordring til venstrefolk om å fortelle hvem de er (Aftenposten 21. august).

Bakgrunnen for hans spørsmål, liberalismens betydning og innhold, krever et noe grundigere svar. Liberalisme omfatter både klassisk liberalisme, sosial liberalisme og neo-liberalisme.

Venstre representerer den sosiale liberalismen. Venstres stolte historie viser dette. Under de ulike regjeringene til Venstres leder Gunnar Knudsen, mellom 1909 og 1920, ble grunnlaget for den norske velferdsstaten skapt. Gunnar Knudsens suksess er forankret i samarbeidet med Johan Castberg. Han var Norges første sosialminister og drev frem så epokegjørende reformer som barnelovene og konsesjonslovene. Castberg var liberal, sosial og radikal.

Venstres sosialliberale arv forplikter. I en tid hvor partier som Høyre og Fremskrittspartiet betegner seg som liberale partier, er det en ideologisk og politisk nødvendighet at Venstre konsekvent kaller seg sosialliberal, ikke kun liberal.

Å være et sosialliberalt parti betyr å være et blokkuavhengig sentrumsparti. Et slikt parti kan samarbeide med både et moderat Høyre og et moderne sosialdemokratisk parti, avhengig av hva som gir mest sosialliberal politikk. Men å binde seg til et fast samarbeid med høyresiden, er å amputere sin sentrumsposisjon og fremstå som et uselvstendig høyreparti. Et offensivt sosialliberalt sentrumsparti bør ha et potensial på minst 10 prosent velgeroppslutning. Nå må Venstre kjenne sin besøkelsestid.

Geir Kjell Andersland, gruppeleder for Venstre i Vestland fylkesting, tidligere medlem av Venstres landsstyre


Kvifor så vanskeleg å få på plass ny lov om stiftingar?

Noreg har 6718 stiftingar, dei forvaltar om lag 170 milliardar kroner og delte i fjor ut 5,8 milliardar til gode føremål. Regjeringa sette i 2016 ned eit utval leia av Gudmund Knudsen til å koma med forslag til ny lov om stiftingar. Eg hadde gleda av å vera med her, og forslaget kom som NOU 2016: 21, 21. oktober 2016. Sidan har det vore stille. Kontrasten er stor til den samtidige revisjonen av aksjelovgjevinga. Regjering og storting arbeidde her så raskt at lovendringane hadde verknad alt frå 1. juli 2017.

Forslaget til ny lov om stiftingar fekk allmenn støtte i høyringsrunden. Forslaget var ei gjennomgåande fornying, inkludert styret sitt ansvar for kapitalforvaltning og reglane rundt omdanning. Vegen fram til ny lov burde vera relativt grei. Det har den ikkje vore. Nærings- og fiskeridepartementet har ikkje prioritert denne lova. I tillegg står ein i fare for at forslaget treng å oppdaterast. Det ferske forslaget til endring av gjeldande stiftelseslov for å letta nedlegging av kommunale bustadstiftingar, og ny lov om trus- og livssynssamfunn om stiftingar innan kyrkja, er begge døme på endringar som heller burde vore del av ein samla lovrevisjon, kanskje i eit nytt utval.

Stiftingane er viktige og forvaltar store ressursar og stort engasjement, inkludert 4 millionar dugnadstimar og 41.000 jobbar. Dei fortener ny lovgjeving no, det er snart fire år sidan lovforslaget kom.

Aksel Mjøs, dr.oecon., styreleider Kavlifondet og Jan Mossins Minnefond, medlem av Stiftelseslovutvalget


Slik Fanden leser Storbritannia

Er redelighet blant kriteriene Aftenposten setter for bokanmeldelsene avisen byr på? Man kan undres etter å ha lest Hilde Østbys anmeldelse av Gry Blekastad Almås’ Norbritannia 29. august.

Østby angriper bokens «nasjonalistiske småprat» om nordmenns historie i Storbritannia. Blant det hun etterspør, er det store og teoretiske bildet – om nasjonalfølelse, identitet og, i dette tilfellet, om norsk selvgodhet. For hvorfor skal vi løfte frem nærsynte anekdoter om nordmenn som har satt spor i fremmed land? Vel, her er en leser som etter å ha kikket ganske mye på det overordnede og akademiske bildet, vil bejuble nettopp de små og iherdige historiene.

Det finnes egnede arenaer for å dyrke historisk skam over vikingene eller vie en studie til «hva som er 'norsk' og hva som er 'britisk' og hva som skjer når disse to kulturene møtes». Så finnes det også bøker om store spørsmål sett nedenfra, som i dette tilfellet gjennom skjebner fra krigen, nedbrutte lokalsamfunn og en norsk dronning med britisk opphav. Å ønske seg en annen bok enn den man har fått på nattbordet, er en ærlig sak. Å vurdere en bok på det grunnlaget, i et enkelt argumenterende sveip, er hverken særlig opplysende eller redelig.

Øivind Bratberg, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Bratberg opplyser at han var engasjert av forlaget som konsulent på bokens manus.


Kjetil Lund burde rette opp i egne feil

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund skriver 29. august at «bare vindkraft som skaper verdier og har lokal støtte, bør bygges», og at energiloven ga klarere roller. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har brutt energiloven i forbindelse med vindkraftkonsesjonen på Haramsøya. Lund kan rette dette opp ved å trekke tilbake konsesjonen.

Den 24. juli sendte Aksjonsgruppa Nei til vindkraftverk på Haramsøya et brev til Olje- og energidepartementet som viser at det er gjort grove feil. Da konsesjonen ble endret 7. august 2012, fikk ikke folk på øya eller aksjonsgruppen noe varsel. Nye feil ble gjort i 2014, 2018 og 2019. Vindkraft ble tillatt i et område som var klart til å vernes som fuglefjell. Vindkraftområdet strekker seg inn der truede fuglearter hekker. Ikke å varsle lokalbefolkningen og aksjonsgruppen, fratok dem retten til å uttale seg, og beslutningsgrunnlaget ble feil.

Hvis Lund er opptatt av at bare vindkraft med lokal støtte skal bygges, kan han nå vise det i praktisk handling ved å få opphevet konsesjonen for Haramsøya. Det er et grovt brudd at konsesjon er forlenget ut over maksgrensen på 30 år. Stortinget vedtok den 19. juni en instruks til regjeringen om å gjennomgå alle konsesjoner for feil. Ved ikke å følge opp på Haramsøya, bryter Lunds NVE og statsråd Tina Bru (H) instruksen fra et enstemmig storting. Nå er det opp til dere å rette feil ved å trekke tilbake konsesjonen «på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning».

Morten Walløe Tvedt, jurist og fylkesleder Rødt, Møre og Romsdal


Maritim sektor trenger en krisepakke

Koronapandemien har rammet maritim sektor hardt. Flere bedrifter begynner å få tomme ordrebøker, og til høsten kan det bli kritisk. Ifølge Menon Economics kan bransjen ha tapt nesten 20.000 arbeidsplasser ved slutten av 2022.

Norske verft og landets maritime kompetanse er verdensledende og blir viktig for utviklingen av bærekraftig skipsfart i det grønne skiftet. Sektoren trenger en krisepakke som bevarer og videreutvikler de gode kompetansemiljøene og legger til rette for grønn, eksportrettet industri. Pakken kan forsere bygging av minerydderen «Vanguard» og skip til Havforskningsinstituttet.

Miljøvennlig fornying av nærskip kan styrkes. Lånebetingelser og garantier for å bygge skip i Norge kan bedres. Kondemneringsordninger kan styrkes. Innen farleds- og havneutvikling kan det bygges ut infrastruktur for lading og landstrøm. Bedriftsintern opplæring kan få mer. Det må stilles krav til norske lønns- og arbeidsforhold slik at nye skip blir bygget i Norge.
Slik kan maritim sektor få koronahjelp. Vil regjeringen handle?

Trond Markussen, president i Norges Ingeniør- ogTeknologorganisasjon, og Eddy Nynes, hovedtillitsvalgt for Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon Kongsberg Maritime AS

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Venstre (V)
  3. Stiftelser
  4. Debatt
  5. Kjønn
  6. Vindkraft
  7. Geir Kjell Andersland

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober