Debatt

Psykiatrierklæringer på avveie | Pål Grøndahl

  • Pål Grøndahl
    Pål Grøndahl
    ph.d., psykologspesialist

Hele poenget med slike psykiatriske undersøkelser er å bistå retten i å vurdere om en person har skyldevne eller ikke. Om tiltalte nekter å snakke med oss sakkyndige av frykt for lekkasjer, kan det i verste fall lede til justisfeil, skriver Pål Grøndahl (bildet). Foto: Olav Olsen

Vi risikerer at de vi observerer, ikke lenger vil snakke med oss sakkyndige.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Drap og seksuallovbrudd er godt mediestoff, og noen store rettssaker dekkes på sensasjonspreget vis fra minutt til minutt. Spesielt «spennende» blir det i saker hvor den tiltalte har vært rettspsykiatrisk observert.

Noen ganger synes den kritiske sansen å fordufte, og avisene klarer å få tak i de rettspsykiatriske erklæringene med svært personlige opplysninger om den tiltaltes liv, psykiske helse og tilregnelighet.

Sensitive og private opplysninger

Lekkasjer er ikke noe nytt.

Den ene erklæringen om Arnfinn Nesset, som ble dømt for flere drap på sykehjemmet han arbeidet, ble slått opp av VG på førstesiden.

I den såkalte «Lommemannsaken» ble også erklæringen lekket, i likhet med i saken mot massedrapsmannen Anders Behring Breivik, hvor VG la ut størstedelen av den første erklæringen på sine sider. Det tok heller ikke lang tid før den rettspsykiatriske erklæringen om Philip Manshaus befant seg i ulike mediehus.

Les også

Forsvarer Unni Fries: – Philip Manshaus skal selvfølgelig få snakke om sin ideologi og sitt tankegods

Advokat Unni Fries, som forsvarte den draps- og terrortiltalte Philip Manhaus, formulerte det presist i A-magasinet 8. mai: Sakkyndigrapporten er et rettslig dokument som inneholder sensitive og private opplysninger om en tiltalt.

Hun anså det som forkastelig at slike erklæringer til stadig lekkes til mediene.

Rettssikkerheten

Det er bekymringsfullt hvis det blir rutine i at slike erklæringer blir allemannseie. Da risikerer vi at de vi observerer, ikke lenger vil snakke med oss sakkyndige. Det kan igjen gå ut over den enkeltes rettssikkerhet.

Hele poenget med slike psykiatriske undersøkelser er å bistå retten i å vurdere om en person har skyldevne eller ikke. Om tiltalte nekter å snakke med oss sakkyndige av frykt for lekkasjer, kan det i verste fall lede til justisfeil.

Spørsmålet er om det finnes muligheter for å begrense risikoen for slike lekkasjer, og om rutinene for overlevering av slike erklæringer bør endres.

Samtidig bør mediene ta en debatt om de etiske sidene ved å publisere slike sensitive opplysninger om enkeltmennesker. Slik selvransakelse har jeg ikke sett mye til i den ellers så kritiske pressen.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Rettssikkerhet
  2. Philip Manshaus
  3. Rettspsykiatri

Flere artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Lekkasjer og rettspsykiatri

  2. DEBATT
    Publisert:

    Også personer som ikke er psykotiske, kan begå bestialske drap

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Rettspsykiaterne finner ikke fnugg av psykotisk tenkning hos Manshaus.

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Philip Manshaus er en ytterst farlig mann i mange år fremover

  5. NORGE
    Publisert:

    Tidligere medlem av høyreekstrem organisasjon skal vitne i rettssaken mot Manshaus

  6. NORGE
    Publisert:

    Terrortiltaltes forsvarer: – Han anser seg selv som tilregnelig fullt ut