Flere skal lære mer gjennom arbeidslivet. Da må det lønne seg for universitetene. | Torstein Tvedt Solberg og Nina Sandberg

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, mener stortingsflertallets forslag om ny finansieringsmodell kortslutter pågående arbeid. Det er feil, svarer Arbeiderpartiet.

Nytte og nysgjerrighet er ikke motsetninger.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ingen er ferdig utdannet for resten av livet.

Arbeiderpartiet har lenge ivret for en gjennomgang av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Siden systemet ble innført i 2002, har svakhetene vært diskutert og samfunnet blitt kraftig endret.

Kompetansebehovene øker, digitalisering transformerer arbeids- og samfunnsliv og skillet mellom førstegangs-, etter- og videreutdanning viskes ut.

Derfor har vi, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, bedt regjeringen legge frem forslag til nytt finansieringssystem som bedre legger til rette for arbeidslivsrelevans og etter- og videreutdanning.

Utdanningssektoren skal bli hørt

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, er «rystet» og mener forslaget «kortslutter» pågående arbeid. Det er feil.

Vi legger føringer på hva finansieringsordningen skal omhandle. Men vi presiserer at forslaget skal utarbeides av regjeringen sammen med sektoren og arbeidslivets organisasjoner og underlegges vanlig politisk behandling, med bred høring våren 2021.

Ingen kjenner fremtidens kompetansebehov.

Arbeiderpartiet ønsker ingen instrumentalistisk modell der dagens jobbmuligheter dikterer tilbudet, men en finansiering som balansert støtter oppunder ulike, legitime nasjonale mål. Vi vil høste erfaring fra land som Finland, som vektlegger arbeidslivsrelevans i sitt finansieringssystem.

Utdanning har egenverdi

Arbeiderpartiet vil at flere skal kunne gå på fagskoler, høyskoler og universiteter. Utdanning gjør deg tryggere på arbeidsmarkedet, og bidrar til vekst og utvikling for den enkelte.

For å gjøre det helt klart: Norge trenger både filosofer og ingeniører. Like fullt er arbeidslivsrelevans viktig i disiplinfag som profesjonsfag. Nytte utelukker ikke nysgjerrighet, og finansieringen bør bidra til mangfoldet av fag og kvalifikasjoner nasjonen behøver.

Kompetansebehovsvurderinger, aktiv bruk av utviklingsavtaler, bedre kontakt med arbeidslivet og kraftfull satsing på nye studieplasser vil bidra til at den enkelte og samfunnet får nødvendig kunnskap og kompetanse.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter