Debatt

Kort sagt, mandag 15. juni

  • Debattredaksjonen

Ungdomsskoletilbudet i Oslo. Ny integreringslov. Større rettskretser. Israel og folkerette. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Må sikre et ungdomsskoletilbud

Nylig skrev Skøyen FAU i et debattinnlegg i Aftenposten at i overkant av 100 elever ved Skøyen skole risikerer å stå uten et ungdomsskoletilbud neste år. Elevene ved Løren skole er i samme situasjon. Neste høst er første kull klare for ungdomsskolen, men de har ingen skole å gå til.

En ny, stor ungdomsskole er under planlegging på Økern, men både reguleringsplan og skolebehovsplan er utsatt. Tiden går, og Løren skole vokser.
Utdanningsetaten har omsider anbefalt at vi får midlertidig ungdomsskoletilhørighet til Årvoll skole, en løsning begge skolenes foreldreutvalg synes er god. Byrådsavdelingen har imidlertid sendt anbefalingen i retur, og dermed står vi fremdeles uten noen beslutning om ungdomsskoletilhørighet for Løren-elevene.

Det er bare ett år igjen til de første elevene skal over på ungdomsskole, og vi vet fortsatt ikke hvor de skal tilbringe viktige år av sin ungdomstid. Vi trenger at kommunale myndigheter og politikere gjør den oppgaven de er betrodd: Sikre et forutsigbart og godt skoletilbud til de unge i byen vår.

Hulda Brastad Bernhardt, leder, og Kristin Meisingset Hallgren, arbeidsgruppen for ungdomsskole, begge i FAU ved Løren skole


Forslag til ny integreringslov: Ekskluderende fremfor inkluderende?

Nylig var det høring om forslag til ny integreringslov og endringer i statsborgerloven. Det legges opp til en forventet programtid på tre til tolv måneder for personer med fullført videregående fra hjemlandet. Dette mener vi i Norske Kvinners Sanitetsforening er altfor kort.

Da Asmaa Krenbeh kom til Norge fra Syria for tre år siden, hadde hun fullført videregående og flere år på universitetet. Hennes mål var å nå norsknivå B1 raskt. Det er språknivået som kreves for å komme inn på videregående skole i Norge. Asmaa har gode forutsetninger for å nå språkkravet. Hun har ikke omsorgsansvar, har god helse og hun har deltatt i introduksjonsordningen på fulltid.
Med målrettet innsats tok det over 1,5 år før Asmaa nådde norsk B1. Hun ville ikke ha lykkes innenfor makstiden regjeringen foreslår. For introduksjonsdeltagere i en annen livssituasjon enn henne er forslaget enda mer urimelig. Hvis det går gjennom, er vi bekymret for at flere med fluktbakgrunn ikke vil lykkes med språkkravet og må ta ufaglærte jobber. Det kan gi usikker tilknytning til arbeidslivet og er ikke god integreringspolitikk.
Språknivå B1 er foreslått som krav for å kunne få norsk statsborgerskap. Det er vanskelig å forstå den faglige begrunnelsen for dette. Vi er redde for at det for mange innvandrere vil bli svært vanskelig, om ikke umulig, å nå nivå B1. Vi frykter et A- og B-lag med tanke på hvem som er kvalifisert nok til å oppnå fulle rettigheter i landet vårt, noe som vil føre til økt utenforskap.
Sanitetskvinnene mener det er et ensidig fokus på norskkompetanse for å få innpass på arbeidsmarkedet. Forslaget gir ikke innvandrere over 67 år rett til norskopplæring. Da fratas de eldre muligheten til å kommunisere godt med helsepersonell og være gode rollemodeller for sine barn og barnebarn.

Vi ønsker en integreringspolitikk som jobber for varig tilknytning til arbeidsmarkedet, men også en politikk som fremmer inkludering og tilknytning til fellesskapet vårt.

Grete Herlofson, generalsekretær, Norske Kvinners Sanitetsforening, og Asmaa Krenbeh, medlem, Drammen sanitetsforening


Hvorfor ikke la andre få fordelene større rettskretser gir?

Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud og dommerne ved Kongsberg og Eiker tingrett hevder i et innlegg i Aftenposten at koronapandemien er et argument for å beholde dagens domstolsstruktur. En gjennomgang av erfaringene fra krisen viser et annet bilde.
Koronasituasjonen har ført til utsettelser av mange saker, både i små og store domstoler. Forskjeller mellom domstoler skyldes forhold som tilgang på rettssaler som oppfyller smittevernbestemmelsene om avstand og manglende utstyr for digitale rettsmøter. Domstolene har håndtert situasjonen på en god måte, uavhengig av størrelse.
Kongsberg og Eiker tingrett er mot større domstoler, men nevner ikke at egen domstol er et resultat av sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett i 2016. Sorenskriver for Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett, Liv Synnøve Taraldsrud, tok initiativ til sammenslåingen. I høringen om sammenslåingen skrev hun på vegne av de to domstolene:

«En sammenslåing vil innebære en vesentlig bedre bemanning, bredere sammensatt kompetanse og styrking av det faglige fellesskap både for dommere og saksbehandlere. Det er riktig som høringsnotatet viser til, nemlig at sakene i de senere årene er blitt større og mer kompliserte. Større domstoler vil gi bedre mulighet for å avvikle ressurskrevende saker. Større domstoler vil også gjøre avvikling av ferie, sykefravær og administrasjon mer effektivt. Konkret viser vi til at en sammenslåing vil bety vesentlig bedre utnyttelse av dommerressurser, bedre utnyttelse av rettssalskapasitet og større fleksibilitet i forbindelse med ferieavvikling. ( ... ) En felles domstol vil således bety et vesentlig bedre tilbud for alle våre brukere enn dagens ordning med to domstoler.»
Høringsuttalelsen fra 2015 er den samme faglige begrunnelsen for endringer av domstolsstrukturen som i dag. Det er vanskelig å forstå hvorfor dommerne i Kongsberg og Eiker tingrett ikke vil la andre domstoler i Norge og deres brukere få ta del i fordelene som større rettskretser gir.

Jann Ola Berget, avdelingsdirektør, leder for krise- og beredskapsarbeidet, Domstoladministrasjonen (DA)


Israel og folkeretten

Arne Willy Dahl stilte i Aftenposten 3. juni spørsmål ved Israels folkerettslige krav på Vestbredden. Han vil gjerne se mitt belegg for påstanden om at Israel har folkeretten på sin side. Her følger det i kortversjon.
Dahl kjenner til vedtaket i San Remo i 1920 om et hjem for jødene i Palestina. Han er nok også kjent med at det ble folkerett etter vedtak i Folkeforbundet i 1922. Dette folkerettslige vedtaket ble videreført da FN ble etablert.

Hva var Palestina? Etter første verdenskrig ble Palestinamandatet opprettet. Det omfattet dagens Israel, Jordan, Vestbredden, Gaza og Golan. Her skulle jødene få sitt «hjem», i åpenbar betydning «hjemland». Mandatbestyrelsen gikk litt over stokk og stein. FN kom derfor i 1947 med en delingsplan for de 23 prosent som var igjen av mandatområdet, én del til jødene og én til palestina-araberne. Sistnevnte avslo, mens jødene aksepterte planen og etablerte Israel 14. mai 1948.
Da angrep araberne, og Israel berget så vidt sin eksistens. De mistet Vestbredden og Øst-Jerusalem til Jordan, som ulovlig okkuperte dette frem til 1967. Da gjenerobret Israel områdene i en forsvarskrig, og i 1994 traktatfestet de to statene grensene seg imellom, slik folkerett etableres.

Den formelle folkeretten her er klar. Når Dahl påstår at Jordan har «gitt avkall på områdene uten at de dermed er overført til Israel», så er det faktafeil som jeg ikke hadde ventet av generaladvokaten. De er etter krigens regler gjenerobret lovlig.
Det vil føre for langt å gå inn på Dahls utsagn om selvbestemmelsesrett. Han synes ikke å ha fått med seg at palestinernes president Mahmoud Abbas nå har nullet alle avtaler med Israel. Palestinernes selvstyre i områdene A og B på Vestbredden er dermed også oppgitt av dem selv. At Israel har en arabisk befolkning på 20 prosent, mens Abbas ikke tillater en eneste jøde å få bo i en stat han vil etablere, virker uinteressant. Det har også med selvbestemmelsesrett å gjøre, men nevnes aldri med et ord av noen, heller ikke av Dahl.

Reidar Holtet, sivilingeniør

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skole og utdanning
  3. Domstolene
  4. Israel
  5. Norskopplæring
  6. Inkludering