Noen tanker om rusreformen fra en avhengig | Anonym eks-narkoman

Her kommer et viktig poeng når det gjelder oss tunge brukere: Vi bryr oss ikke om straff. Denne gruppen består av dem hvor amfetamin skytes daglig og ikke minst oss som havnet absolutt nederst, hvor heroinen er alt som betyr noe i livet, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsbilde.

Det må da være mulig med en differensiering mellom stoffene her. Nulltoleranse for festdopet og å la de slitne heroinbrukene være i fred.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Forslaget til rusreform som nå er lagt frem, har utløst den evige debatten om straff eller hjelp til å leve et til tider ganske så brutalt liv.

Politikerne går dessverre rett tilbake til sine respektive skyttergraver. Høyresiden tror utelukkende på straff, venstresiden tror utelukkende på hjelp. De første er for rigide, de siste er en smule naive (og ja, jeg generaliserer litt her).

Det som stort sett aldri skjer, er at de det gjelder, blir lyttet til. Det er diverse fagfolk som uttaler seg på våre vegne. Slutt med det!

Les også

Politikere: Kjemp for en rettferdig ruspolitikk for brukerne | Kenneth Arctander

«Party-brukere» og tunge narkomane

Jeg vil gjerne ta opp to punkter som jeg mener er viktige her: Først den store forskjellen mellom såkalte «party-brukere» og tunge narkomane, og så straff/hjelp.

For den første gruppen er reformen som sendt fra himmelen, og utvalget vil nok bli takket i aftenbønner på Oslo vest. Endelig skal de som fester med kokain, GHB og lignende stoffer, slippe ubehaget ved at de faktisk kan bli tatt og straffet for kjøp, bruk og/eller besittelse.

Det blir nå fritt frem da reformen setter høye tall for hvor mye som det skal være lovlig å ha på seg. Og hvis de blir tatt, er en frivillig samtale med en (naiv) sosionom alt som skjer. Så, fullt trøkk neste helg blir fasiten.

Med denne reformen vil denne gruppen vokse seg større. Ikke noen katastrofetall for økt bruk, men en økning og, langt mer alvorlig, en aksept for bruken på lang sikt. Party on!

Her mener jeg at fortsatt straff for bruk og besittelse er helt riktig. Denne gruppen har en viss frykt for å bli tatt med stoff da de stort sett har livet på stell. Narko på rullebladet passer dem fryktelig dårlig.
Her ligger venstresidens litt naive holdning til «fri» bruk.

Les også

Rusreformen: 70 prosent tror flere vil prøve narkotika dersom det ikke er straffbart

Vi bryr oss ikke om straff

Her kommer et viktig poeng når det gjelder oss tunge brukere: Vi bryr oss ikke om straff. Denne gruppen består av dem hvor amfetamin skytes daglig og ikke minst oss som havnet absolutt nederst, hvor heroinen er alt som betyr noe i livet.

Ta det inn: Straff og politi er kun irritasjoner i hverdagen vår. Hva betyr vel enda en linje på rullebladet? Vi vil selvfølgelig helst unngå det, men det er ikke noe vi tenker så mye på.

Her er det høyresiden bommer med straff. Vi bryr oss ikke.

Her er reformen inne på et rett spor. Hjelp og behandling vil ha en positiv effekt på lang sikt for denne gruppen. Mange vil aldri komme seg ut og dør på veien, men noen vil greie å motta denne hjelpen og komme seg ut.

Jeg fikk hjelpen og slapp straffen for det som i bunn og grunn var en selvmedisinering for min del. Noe som jeg tror gjelder alle som havner på nåla.

Og her finnes det ingen fare for smitteeffekt av å fjerne straff. Alle vet hvem det er som sitter på gata og ser ut som halvdøde vrak. Ingen tenker «jøss, heroin ser kult ut, jeg tror jeg prøver nå som straffen er fjernet». Selv partybrukere setter grensen der.

Mulig med differensiering?

Det må da være mulig med en differensiering mellom stoffene her. Nulltoleranse for festdopet (nå ble noen svette på Montebello) og å la de slitne heroinbrukene være i fred.

Så, igjen, før dere trasker ned i skyttergraven, så tenk litt på dette.

Mvh. Anonym eks-narkoman.

(Jeg vil være anonym da jeg nå har flere i min omgangskrets som ikke kjenner min fortid.)

Aftenposten kjenner innleggsforfatterens identitet.