Debatt

Hvem skal styre markedet for sæd, egg og embryoer? | Dag Hareide

  • Dag Hareide
    Forfatter

Denne beholderen inneholder frosne embryoer og sæd lagret i flytende nitrogen på en fertilitetsklinikk i USA. Foto: Lynne Sladky / TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix

Kan embryoene i fremtiden selges videre til et annet selskap – eller kanskje til militæret?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stortinget diskuterer genteknologiloven. Å være for eller mot eggdonasjon, sæddonasjon til enslige osv. blir abstrakt om vi ikke tar for oss hvilke krefter som vil styre utviklingen.

Jeg vil gi noen erfaringer fra California, fertilitetsindustriens episenter:

California Cryobank sier de styrer den største sædmengden i verden. På deres side cryobank.com får du en realitetsorientering i det frie valgets kval.

Forfatteren Dag Hareide utgir til høsten en bok kalt «Mennesket og Teknomaktene». Foto: Jan T. Espedal

På forsiden finner du sæddonorer under overskrifter som «Idrettsstjerne» og «Den stille kreative». Du velger ut fra en personlighetsbeskrivelse og kvikke fakta som vekt, høyde, hår- og øyenfarge, etnisk bakgrunn, hudfarge, religion, jødiske aner, utdanning og «fun facts».

Du kan få et barndomsbilde (ekstra betaling). Og en ekstra stor genetisk test (ekstra betaling). Så kan du få en mer omfattende profil (ekstra betaling).

Strømlinjeformer en gen-adel

Banken sier at bare én prosent av menn som tilbyr sæd, godtas. Disse kan tjene opptil 2000 dollar i uken ved å tømme ut sæden tre ganger.

De fleste er rekruttert fra topp universiteter. Har du middels utdanning eller er under 1.80 meter høy, er sjansene små for at de vil ha sæden din.

California Cryobank tilbyr enslige, homofile, lesbiske og alle raser å kjøpe sæd. Samtidig tilhører de luksusklassen blant klinikker som ekskluderer folk som ikke har penger til å betale. De strømlinjeformer en gen-adel.

England har en statlig organisasjon som USA mangler: Human Fertility and Embryology Authority. Den grep inn da Englands største sædbank nektet å slippe til sæddonorer som hadde dysleksi. Den mente det var diskriminering.

Om det var mulig å utradere dyslektikere, så hadde vi ikke hatt Albert Einstein, Steve Jobs eller Kong Olav 5.

Les også

Bioteknologirådet snur – vil ha eggbank og tillate assistert befruktning for enslige

Mange leter etter biologisk far

De som gir sæd i USA, forblir i all hovedsak anonyme. Resultatet er at barn enten ikke vet at de har en sæddonor, eller at de ikke vet hvem det er.

Mange begynner å lete. På siden donorsiblingregistry.com søker titusener etter sine fedre og halvsøsken.

På siden anonymousus.org skriver de sine anonyme historier i protest mot anonymiteten. Et utsnitt av en historie:

«Jeg er et donorbarn. Jeg er glad for at jeg lever, likevel unner jeg ikke min verste fiende dette. Jeg ville ha en pappa. Jeg fikk aldri en pappa. Jeg sa ikke noe til mamma, for jeg ville ikke såre henne.

Jeg holdt det for meg selv i atten år. Det viste seg ikke å være noen god strategi. Hun er fortsatt fortvilet, og jeg vet ikke om jeg dater broren min eller kanskje til og med faren min!

Hvordan kan man gjøre noe slikt mot et annet menneske, spør jeg meg hver eneste dag. Ingen barn skal være nødt til å vokse opp og høre at genene deres beror på tilbud og etterspørsel. Ingen!»

Les også

Aftenposten mener: Ja til eggdonasjon (og ja til ryddighet)

«Premiumegg» til 100.000 dollar

Donoregg i USAs marked kan bli enormt dyre. Mary Ann Mason ved Berkeley Universitet har fulgt fertilitetsindustrien tett de siste tiår. Hun fortalte meg om «premiumegg» som kostet 100.000 dollar.

Vanlige priser for å gjennomføre en IVF-befruktning ligger på 15–20.000 dollar, og du må regne med flere runder.

For de fleste familier i USA, for ikke å nevne globalt, er kostnadene uoverstigelige. Svarte kvinner i USA har større problem med fertiliteten enn hvite, men er et forsvinnende mindretall i fertilitetsindustrien.

Å fryse ned egg er også dyrt. Enkelte selskaper, som Facebook, gir unge kvinner 20.000 dollar for slik nedfrysing. De arrangerer «eggfrysingsparty» med fri drikke og snacks.

Slik kan arbeidsgivere beholde ung arbeidskraft. Som så mye annet i denne industrien blir det et gode for de få.

Kostbar og slitsom prosedyre

Det virker raust. Men forsker Marcia Inhorn mistror deres hensikter.

Hun liker ikke at arbeidsgivere forventer at kvinner skal utsette å få barn. Det fører til at kvinner må gå gjennom en kostbar, tvilsom, slitsom prosedyre. Og viktigst, mener hun: Det endrer ikke årsaken – høyt stress på arbeidsplassen.

Netflix hadde en annen tilnærming. De tilbød både mødre og fedre opptil ett års betalt foreldrepermisjon.

Kombinasjon av sæd og eggdonasjon som blir til et embryo, kan via surrogati gi nye muligheter. Slik skaffet fotballstjernen Cristiano Ronaldo seg et barn i California som bare han hadde foreldrerett til. Alt kan ordnes via nettet.

«Som et salg fra en postordrekatalog»

California Conceptions Donor Embryo Project har brakt embryosalg til et nytt nivå. De velger egg- og sæddonorer fra eliten. Donorene er anonyme.

Så skaper de flere embryoer fra hvert par. De reklamerer med at det er billigere, raskere, mindre plagsomt og mer treffsikkert enn IVF. Mange kunder bekrefter dette.

De har møtt kritikk. Ved å spre embryoer fra samme par, skaper de helsøsken som ikke kjenner til hverandre. Dermed risikerer man incest.

Andre sier dette gjør barn til gensorterte varer. Embryoene er blitt til eiendom hos et selskap.

Kan embryoene i fremtiden selges videre til et annet selskap – eller kanskje til militæret? «Dette er som et salg fra en postordrekatalog. Bare at det ikke er varer, det er mennesker», sier juristen Andrew Vorzimer til New York Times.

Hvem og hva skal styre dette?

Selskapet Genomic Prediction startet nylig med utvidet testing av embryoer med metoden GWAS (genome-wide association study). Slik kan de produsere mange embryoer, og kunder kan velge det embryoet de foretrekker. Dette er gjennombruddet for «lightversjonen» av designerbarn.

Det er gode grunner til å hjelpe mennesker som ønsker å få barn og ikke kan gjøre det på den vanlige måten. Men vi må diskutere hvem og hva som skal styre dette. I California er det fertilitetsindustriens profitt som styrer.

Teksten er utdrag fra et kapittel i Dag Hareides kommende bok Mennesket og Teknomaktene.

  1. Les også

    20 spørsmål du ikke har turt å stille om eggdonasjon

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Eggdonasjon
  2. Donorbarn
  3. California
  4. Surrogati
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hvorfor sa Bioteknologirådet ja til at en enslig mor kan bli forelder?

  2. A-MAGASINET

    «Sofie» (24) tjener 30.000 i måneden på å date eldre, rike menn

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 13. mai

  4. DEBATT

    E16 blir rusta opp. Omsynet til mjuke trafikantar er nesten fråverande.

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 12. mai

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 8. mai