Øker narkotikabruken som følge av rusreformen? | Jørgen G. Bramness og Anne Line Bretteville-Jensen
Vi kan ikke utelukke at reformen kan bidra til en viss økning i narkotikabruk.
Bruk og besittelse av alle typer narkotika skal ikke lenger være kriminelt i Norge. Det er mange gode grunner til at Regjeringen ønsket seg en ny narkotikapolitikk og ba Rusreformutvalget å foreslå mulige modeller for avkriminalisering.
Ingen politikk, eller politikkendring, har imidlertid bare fordeler og ønskede effekter.
Et sentralt premiss i utredningen er at narkotikabruken ikke vil øke som følge av avkriminaliseringen. Kan vi være så sikre på det?
Rusreformutvalgets forslag
La oss slå fast med en gang: Bruk og besittelse av narkotika skal fortsatt være ulovlig i Norge, også etter avkriminaliseringen. Blir man heretter tatt av politiet med inntil 15 gram hasj eller 5 gram heroin, skal narkotikaen beslaglegges og man oppfordres til å møte foran en kommunal rådgivningsenhet.
Det er stor forskjell på avkriminalisering og legalisering, med lovlig produksjon og omsetning.
Ved avkriminalisering vil det fortsatt være ulovlig å røyke en joint eller knipse en pille, og innførsel, produksjon og salg skal straffes som før.
Rusreformutvalgets forslag er imidlertid mer liberalt enn det andre land har innført. Canada, Uruguay og enkelte amerikanske delstater har legalisert, men da kun cannabis. Andre rusmidler, som MDMA, kokain og heroin er hverken legalisert eller avkriminalisert.
Kun noen få land har innført en avkriminalisering av alle rusmidler, og disse bruker ulike sivilrettslige reaksjoner som alternativ til straff for rekreasjonsbrukere. Det norske forslaget omfatter ikke slike reaksjoner.
Som i Portugal, vil en her inndra rusmidlene og tilby behandling til dem som ønsker det, men Rusreformutvalget foreslår ikke å ta med de øvrige virkemidlene i den portugisiske modellen.
Avkriminalisering av narkotika vil være en gavepakke til de som står bak organisert narkotikaomsetning | Erik Førde
Gir avkriminalisering økt bruk?
Rusreformutvalget legger til grunn at avkriminaliseringen ikke vil føre til endret bruk av rusmidler. Om forskningen støtter et slikt premiss, er det vanskelig å svare et klart ja eller nei på. Vi har ingen lignende norske politikkendringer å dra veksler på, og reformen som foreslås er forskjellig fra reformer evaluert i andre land.
Erfaringer fra andre land ville uansett bare kunne hjelpe oss et stykke på vei, da kulturelle forskjeller reduserer hvor overførbar slik kunnskap er. Eksempelvis er det relativt få som bruker ulovlige rusmidler i Norge. Det betyr at antallet potensielle brukere kan være større her enn i land som allerede har innført lovendringer.
Sammenheng mellom politikk og bruk
Dessuten er den internasjonale forskningslitteraturen på området relativt svak. Dataene er svake. Metodene som har vært brukt, gir ikke klare svar.
Studier peker da også i ulike retninger. Mange studier finner ingen klar økning i bruk, mens andre tyder på en viss endring, spesielt etter mer omfattende reformer.
En viktig begrensning er at man ofte prøver å knytte bruksendringer til en bestemt lovendring på et bestemt tidspunkt, mens adferdsendringer nok kommer over lengre tid og kan være relatert både til debatten i forkant og til selve endringen.
Det er også mange faktorer som samtidig påvirker rusmiddelbruk, og det er vanskelig, rent vitenskapelig, å vise eller motbevise at det er en sammenheng mellom politikk og bruk.
Men det finnes trender som peker på at en restriktiv politikk gir fall i bruken. Nyere amerikanske tall tyder på at både liberal medisinsk bruk og legalisering av cannabis i USA har gitt en relativt stor økning i bruken over tid.
Rusreformen: Hva blir lov, og hva skal straffes?
Holder premisset?
Selv om forskning på effekter av lovendringer er mangelfull, kan man ikke utelukke en sammenheng med nivået i narkotikabruk. Et forbud kan påvirke bruken ved at folk unngår å gjøre det de vet er ulovlig.
I Norge oppgir 95 prosent av befolkningen at de ikke har brukt narkotika siste år.
Vi har spurt unge mennesker (18-30 år) om de ville brukt cannabis dersom de ikke risikerte å bli arrestert, og blant dem som oppgir at de ikke tidligere har brukt, svarer 22 prosent at de da ville det.
Selv om en skal være forsiktig med å trekke slutninger på bakgrunn av hypotetiske spørsmål, peker likevel svaret mot et potensial for økning.
Lover kan også indirekte påvirke holdninger og kultur over tid gjennom den signaleffekt jusen har. Dette kan igjen påvirke bruken. Det kan være slik at når et land (alt annet likt) liberaliserer narkotikalovene, vil man få en noe høyere bruk enn det landet som ikke liberaliserer. Når Rusreformutvalget forutsetter at avkriminalisering ikke vil føre til økt bruk, opplever vi det som et litt for bastant premiss.
Hva bør gjøres?
Usikkerheten rundt eventuell økning i bruk bør tas hensyn til i utformingen av videre politikk. Andre forhold som kan påvirke bruken utvikler seg dessuten parallelt og delvis uavhengig av lovgivningen.
Vi ser allerede endrede risikooppfatninger blant unge, reduserte narkotikapriser, økt tilgjengelighet og sterkere rusmidler. Dette er noen elementer som samlet sett vil kunne dra i retning av økt bruk.
Hvor skadelig en eventuell økning i bruken vil være, vil imidlertid avhenge av hvor stor økningen blir, hvem som står for økningen og av hvordan rusmidlene inntas.
Politikere: Kjemp for en rettferdig ruspolitikk for brukerne | Kenneth Arctander
En økning vil være mindre problematisk dersom ellers veltilpassede 50-åringer bytter ut rødvinsglasset på fredagskvelden med en joint, enn om det er 17-årige skoleungdommer med uferdige hjerner som står for økningen.
Den foreslåtte rusreformen har mange positive elementer, og vi ønsker den velkommen. Fordelene en slik politikkendring vil ha, må likevel veies opp mot mulige ulemper.
Vi kan ikke utelukke at reformen kan bidra til en viss økning i narkotikabruk. For å demme opp mot en slik utilsiktet effekt, vil det være viktig å styrke andre deler av narkotikapolitikken, som forebygging, behandling og skadereduksjon.
Derfor er det bekymringsfullt hvis Regjeringen kun endrer kontrollpolitikken uten samtidig å øke innsatsen på andre viktige områder for narkotikabruk og dens konsekvenser.
Dette er den andre av tre artikler om Rusreformutvalgets forslag. Her kan du lese den første artikkelen: Rusreform – fra straff til hjelp.
