Debatt

Kort sagt, tirsdag 9. juli

  • Debattredaksjonen

Etikk i sakprosaen. Implantater med risiko. Minoriteter i samfunnsdebatten. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etikk i sakprosaen

I et innlegg signert Thorkil Aschehoug i Aftenposten 24. juni, kommer det nok en etterlysning av en Vær varsom-plakat for sakprosautgivelser. Det er forståelig at jurister også engasjerer seg i debatten om regelverk som ikke baserer seg på lover og forskrifter, siden jusen også har et etisk fundament. Publisering av bøker er dessuten dekket av de samme lovbestemmelser som alle andre publikasjoner.

Forleggerforeningens mange forsøk på å lage et sakprosaregelverk, sist i 2013, har ikke ført frem. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) har nå oppnevnt en arbeidsgruppe som skal finne frem til et egnet verktøy som kan øke bevisstheten om etiske dilemmaer, både hos forfattere og forleggere. I den sitter Marianne Egeland, Anne Bitsch, Trygve Aas Olsen, Sigrun Slapgard, Kristine Isaksen fra foreningen og undertegnede.

På sitt første møte konkluderte gruppen med at et regelverk à la Vær varsom-plakaten ikke vil være egnet for bøker. Arbeidsmetode, fortellergrep og dramaturgi skiller seg på mange måter fra journalistikken, selv om utgangspunktet for en bok kan være aldri så journalistisk.

Arbeidsgruppen tror at en form for sjekkliste eller huskeliste kan være et bedre egnet verktøy som forfattere og forlag kan bruke tidlig i skriveprosessen. Det er også i tråd med forslagene som har kommet opp på medlemsmøtene om etikk i foreningen. Før gruppen fremmer konkrete forslag mot slutten av året, skal sakprosaforfatterne involveres gjennom en grundig spørreundersøkelse.

Jon Gangdal, forfatter og leder av arbeidsgruppen


Flere pasienter kommer til å bli rammet

Aftenposten skriver igjen om at pasienter med hjertestarter eller pacemaker ikke blir funnet når det oppdages produkter med feil, og viser til en tilsynssak mot Rikshospitalet. Pasientens ønske er at noe tilsvarende ikke skal skje igjen med andre. Dessverre kommer det til å skje igjen.

Vi har nemlig ikke noe register over hjertestartere og pacemakere og hvem som har dem. Hvert sykehus har kun et lokalt register over pasientene de selv har operert. Det er fra 90-tallet, fyller ikke GDPR-krav, kan ikke kjøres på dagens Windows og er overmodent for skroting. Med ett register på hvert sykehus, og pasienter som flytter og opereres ulike steder, mister man oversikten.

Ansvaret pulveriseres. Det var det som rammet pasienten i oppslaget. Det kommer til å ramme flere. Helt til vi får et sentralt register.

Etter at Aftenposten tok opp saken før jul, har imidlertid lite skjedd. Departementet viser i et brev (20. mai 2019) til at man kan bruke journalen til å finne ut hvilket implantat en pasient har. Men det løser ikke problemet: Å finne pasientene som har et bestemt produkt, raskt og sikkert. Man kan ikke gjennomsøke alle nordmenns journaler hver gang vi må finne pasienter med et risikoprodukt.

Det finnes, som Aftenposten også har omtalt, velprøvde løsninger i våre naboland. Det vi trenger er tillatelse fra departementet. Et sentralt pacemakerregister er enkelt og billig og gir rask sikkerhetsgevinst. Helseminister, vis din handlekraft!

Torkel Steen, overlege dr.med.


Kom deg ut av hulen, Sandemose

I Aftenposten 5. juli anklages undertegnede med flere for å ha nedlatende stil. Det ser ikke ut til at debattanten har forstått budskapet. For å bruke en metafor en filosof kanskje forstår: Kom deg ut av hulen, Sandemose.

Forskere er premissleverandører i samfunnsdebatten og nyter en privilegert stilling. Definisjonen av nedlatende innebærer en ovenfra-og-ned-holdning. De færreste minoriteter befinner seg i en slik posisjon. Sandemose illustrerer en utfordring flere minoriteter står overfor. Han antar at vi er ni ikke-vestlige innvandrere på bakgrunn av identitetsmarkører. Hvorfor ikke nasjonale minoriteter eller LHBT?

Påstanden om at mange betakker seg for å gå inn i diskusjoner med innvandrere, holder ikke stikk. Hvilken empiri støtter Sandemose seg til? Diskusjonene pågår og er i overveldende grad befolket av synspunkter tilhørende majoriteten.

Robert Nyheim-Jomisko, ph.d. tverrfaglige kulturstudier


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 16. oktober