Kort sagt, søndag 8. desember
Kulturministeren svarer på Rossavik. Formueskattens utforming. Her er dagens kortinnlegg.
Liten servilitet å spore
I sin kommentar i Aftenposten fredag mener Frank Rossavik at Kulturdepartementet med vår Facebook-video viser frem «en flom av servil takknemlighet» fra norsk kulturliv. Den som følger norsk kulturdebatt, kan vanskelig kjenne seg igjen.
Poenget med videoen var egentlig å belyse den andre problemstillingen Rossavik skriver om: I statsbudsjettet for 2020 er en av de store satsingene kulturbygg. For oss var det viktig å gi tilskudd utover hele landet, og alle de 10 nye prosjektene som nå kan settes i gang ligger utenfor Oslo. Slik gjør vi aktive, politiske grep nettopp for å sørge for at kulturlivet utenfor hovedstaden styrkes. Jeg mener at det å bidra til at makt flyttes nedover og utover, er et demokratisk prinsipp.
Bakgrunnen for videoen Rossavik er kritisk til, er at vi ville vise frem hva som skal gjøres hvor. Og fordi prosjektene fortsatt er på tegnestadiet, spurte vi museene om de ville sende oss videoer eller bilder fra eventuelle markeringer eller feiringer de hadde hatt på museet i forbindelse med bevilgningen. I tillegg spurte vi museene om de kunne vise eller forklare i korte filmsnutter hva pengene skal gå til og hvordan prosjektene skal bli. Museene løste dette på forskjellige måter, og det er en samling av det man kan se i videoen til Kulturdepartementet.
Hvor «servilt» det norske kulturlivet er, synes jeg vi fikk et godt eksempel på under åpningen av Bokmessen i Frankfurt tidligere i høst. Fra talerstolen foran en fullsatt sal og for et stort, internasjonalt publikum henvendte Erika Fatland seg direkte til statsministeren, og lot henne få vite hva hun mente om kommentarene i forbindelse med teaterforestillingen Ways of Seeing. Jeg tror ikke det er så mange land det er rom for slik åpen kritikk av statsministeren i en slik setting, men i Norge har vi faktisk det. Det er jeg glad for, og jeg mener at det er et sunnhetstegn for kulturdebatten i Norge.
Trine Skei Grande, kultur- og likestillingsminister
Vi kan diskutere utformingen av formuesskatten
SVs Kari Elisabeth Kaski leverer, ikke uventet, et flammende forsvar for formuesskatt i sitt svar 5. desember, til mitt innlegg i Aftenposten 2. desember. Dessverre ser hun ikke utfordringen jeg tar opp.
De rikeste må bidra, det er vi enige om. Derfor har vi progressiv inntektsskatt. De som ikke fanges opp av den, betaler også til fellesskapet. Overskuddet i bedriftene de eier beskattes, de betaler utbytteskatt når de tar ut kapital av bedriftene.
Det er greit at SV mener dette ikke er nok, og ønsker at de rikeste betaler enda mer til fellesskapet. Men dette er ikke den eneste virkningen av formuesskatt. En annen virkning er at den begrenser tilgangen til kapital til omstilling og nye arbeidsplasser. Særlig gjelder det små og mellomstore bedrifter i distriktene med personlige eiere. De har ikke andre kilder til kapital som er store nok og effektive nok til å gjennomføre en omstilling i den skala Norge må få til, dersom vi skal nå klimamålene og samtidig bevare velferdsstaten.
Jeg er glad for at SV vil diskutere innretningen på formuesskatten. Vi anbefaler å skille mellom kapitalen som er i arbeid, aksjer og driftsmidler, og kapitalen som ligger i høyere levestandard, slik som boliger og hytter. Kaski skriver at formuesskatten bidrar til lønnsomme investeringer i næringslivet. Mange bedrifter kommer ikke i nærheten av konkurransedyktig lønnsomhet så lenge renten er lav, og det er 75 prosent rabatt på formuen man gjemmer i bolig og hytter.
Hvis SV mener at investeringer er viktig, må de som et minimum sørge for at rabatten på arbeidende kapital er minst like stor som på boligen og hyttene.
Ole Erik Almlid, Administrerende direktør, NHO
