Gratis medisin må gis med krav til forutsigbarhet og likebehandling

Tidligere praktisering av «compassionate use» førte til diskriminering av pasienter og høye priser, i motsetning til dagens forutsigbarhet, skriver innleggsforfatterne.

Helsevesenet nekter ingen pasienter gratis medisin, men stiller krav til legemiddelfirmaene.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hvorfor nektes kreftpasienter gratis medisin? spør representanter fra kreftmiljøet i en kronikk 14. juli. Helsevesenet nekter ingen pasienter gratis medisin, men stiller krav til legemiddelfirmaene om at det må inngås en avtale om hvem som skal få tilgang til medisinen, og at pasienter med like behov ikke skal forskjellsbehandles.

Ordning med «compassionate use» er ment å gi pasienter, også med andre sykdommer enn kreft, tilgang til nye legemidler i en tidlig utviklingsfase. Ordningen gjelder en liste med om lag 60 legemidler. Det er krav om at pasienter som har samme medisinske behov, skal tilbys behandlingen.

Det er Legemiddelverket som godkjenner slike programmer, og inngår avtaler med leverandører som ønsker å tilby pasienter gratis medisin. I tiden før et legemiddel er innført, vil preparater også kunne være tilgjengelig gjennom kliniske studier.

Les også

Norge er moden for et femte medisinsk fakultet

Lik tilgang med dagens ordning

Tidligere kunne leger søke legemiddelfirmaene om at en navngitt pasient skulle få gratis medisin, uten at det forelå noen forpliktende avtale. Firmaene var som regel villig til å gi kun et begrenset antall pasienter gratis medisin. Dette førte til forskjellsbehandling av pasienter som potensielt kunne ha nytte av behandlingen. Når legemiddelet eventuelt fikk markedsføringstillatelse, ble sykehusene tvunget til å betale maksimal pris legemiddelet.

Den gamle praksisen påførte sykehusene uforutsigbare utgifter. Gratismedisinen ble en gave sykehusene måtte betale for, uten at det var gjennomført en vurdering av behandlingens nytte, bivirkninger og ressursbruk, slik Stortinget har besluttet.

Industriens interesse for å fremskaffe dokumentasjon ble mindre, og myndighetenes forhandlingsposisjon ble svekket. Dagens ordning for «compassionate use» gir forutsigbarhet for pasienter og helsevesen og den bidrar til å fremme likebehandling.
Innlegget er skrevet av:

Jan Frich, fagdirektør, Helse sør-øst RHF

Henrik A. Sandbu, fagdirektør, Helse Midt RHF

Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse vest RHF

Geir Tollåli, fagdirektør, Helse nord RHF


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter