Norge er moden for et femte medisinsk fakultet
Hvorfor denne motviljen til å la Universitetet i Stavanger få et eget medisinstudium?
Halvparten av norske medisinstudenter studerer i utlandet. Det regjeringsoppnevnte Grimstad-utvalget ønsker, i tråd med Verdens helseorganisasjon, at Norge utdanner sitt eget helsepersonell. Det foreslås 440 nye studieplasser.
Men de fire norske medisinske fakultetene har meldt om mettet kapasitet.
Flere studieplasser her gjør desentralisering uunngåelig. Antallet utenlandsstudenter reduseres ikke før etter år, og nåværende situasjon kan bli forverret.
Vi må sikre at dyre studieplasser kommer til nytte i pasientbehandling.
Motvilje til UiS-medisin
Universitetet i Stavanger (UiS) kan tilby 70 norske medisinstudenter i utlandet å gjennomføre de tre siste årene, og med det umiddelbart redusere antallet utenlandsstudenter. Universitetet i Bergen (UiB) er negativ til dette.
På den ene siden kommuniseres det fra UiB-hold at de vil opprette campus Stavanger for studenter som tar de første tre årene i Bergen og de siste tre årene i Stavanger, på Stavanger universitetssjukehus (SUS). Da er SUS et undervisningssykehus verdig, men når samme sykehus vurderer samarbeid med Universitetet i Stavanger, synes det som om UiB mener hverken SUS eller UiS besitter nok kompetanse.
Paradokset gjør at vi leter etter den egentlige grunnen til motviljen til å la UiS få et eget medisinstudium. Handler det om mistro til andres kompetanse? Eller skyldes rivaliseringen at flere studieplasser betyr større overføringer som gir mer aktivitet, som igjen fører til økt prestisje?
Studenter ønsker fornying
De fire fakultetene fikk nylig 20 ekstra studieplasser hver. UiB signerte raskt en intensjonsavtale med SUS for å plassere samtlige 20 i Stavanger de siste tre studieårene.
Til tross for styrevedtak i Helse Stavanger om et trepartssamarbeid, har UiS ingen rolle i dette. Har ikke UiB kapasitet til flere studenter på egen campus, eller var dette et strategisk trekk for å redusere mulighetene for et selvstendig UiS-studium?
I så fall er det en snever tankegang. Studenter forteller om medisinundervisning preget av gamle undervisningsmetoder, og ønsker seg fornying. UiS er uten tunge tradisjoner, og det er enklere å være nytenkende og planlegge et studium for fremtiden.
Nylig ble UiS anklaget for å finne opp hjulet på nytt, men det UiS vil, er å bruke hjulene som allerede finnes. Eksempelvis forlates den klassiske auditoriumsforelesningen.
Fremtidens medisinutdannelse
Studenter ønsker en fremtidens medisinutdannelse, uten silotenking. Maskinlæring og informatikk har fått for liten plass.
Det er behov for «leger med kompetanse også i andre fagfelt enn medisinen», skrev Christer Mjåset i Dagens Medisn. Utdanning av «hybridleger» har lenge vært mer eller mindre fraværende i den norske medisinutdannelsen, noe UiS vil integrere naturlig i utdannelsen.
Tall fra studiebarometeret viser at mange medisinstudenter føler seg overlatt til seg selv. En fortløpende studentvurdering vil kunne fange opp utfordringer og sette i verk tiltak tidlig. Flere studier i utlandet bruker slike verktøy, og UiS legger opp til en slik modell.
La Universitetet i Stavanger få muligheten som Tromsø fikk på 70-tallet og Trondheim på 90-tallet. Tiden er moden for et femte medisinsk fakultet.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
