Debatt

Lav svarprosent betyr ikke at muslimundersøkelsen bør skrotes | Ottar Hellevik

  • Ottar Hellevik
    Ottar Hellevik
    Professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Bushra Ishaq (bildet) har i boken «Hvem snakker for oss?» presentert en undersøkelse om norske muslimers holdninger. Foto: Signe Fuglesteg Luksengard / Cappelen Damm

Halvor Fosli avslører manglende kunnskap om bortfallsproblematikk i utvalgsundersøkelser.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Bushra Ishaq har nylig presentert funn fra en undersøkelse blant norske muslimer som noen finner usannsynlige og andre misliker, nemlig at norske muslimer har verdier og holdninger som er mye likere majoritetsbefolkningens enn det bildet som ofte tegnes i mediene.

Ett av kritikernes ankepunkter er svarprosenten. For eksempel sier sosiolog Halvor Fosli at «En undersøkelse med så lav svarprosent burde bare skrotes» (Aftenposten 28. oktober). Svarprosenten er 12,7 når en holder utenfor skjemaene som ikke nådde frem til respondenten pga. ugyldig adresse eller lignende, 8,5 hvis en regner den av alle de ti tusen utsendte skjemaene. Her avslører Fosli manglende kunnskap om bortfallsproblematikk i utvalgsundersøkelser.

  • Sylo Taraku om Bushra Ishaqs bok: Mye god vilje, lite kritisk tolkning

Nordmenn stadig mer positive

Selv har jeg nylig vært med å skrive en fagartikkel om majoritetsbefolkningens holdninger til innvandrere (Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 3, 2017, også presentert i Aftenposten). Konklusjonen var at nordmenn er blitt stadig mer positive de siste to tiårene, blant annet som et resultat av den økte kontakten som følge av en voksende andel innvandrere i norske kommuner. Også dette er i strid med hva mange tror og ønsker om utviklingen, og undersøkelsen og forfatterne har fått sitt pass påskrevet i sosiale medier.

Også i Norsk Monitor som vi analyserte, er svarprosenten et av kritikernes ankepunkter (og blant de mer saklige). I rekrutteringsintervjuet som skjer pr. telefon var den ti prosent i 2015, for dem som også fylte ut spørreskjemaet de hadde sagt ja til å motta i posten, kommer svarprosenten helt ned i fire prosent. Altså betydelig lavere enn i muslimundersøkelsen.

Tilfeldig bortfall

Det som imidlertid viser seg når dette undersøkes nærmere, er at en så lav svarprosent ikke nødvendigvis fører til skjeve resultater. Ofte er bortfallet tilfeldig, og ikke for eksempel knyttet til holdningen til det som undersøkes, som ville gitt systematisk skjevhet. Dette er undersøkt for Norsk Monitors utvalg på en rekke ulike måter, og resultatene av analysene viser at det ville vært et feiltrinn å «skrote» dette materialet (se min artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning eller kronikk på forskning.no.)

Svarprosenten i seg selv sier ikke så mye om mulige skjevheter i utvalget, dette må undersøkes i hvert konkrete tilfelle. Et ferskt eksempel på at resultatet kan bli representativt selv med lav svarprosent, er intervjuundersøkelsene i forbindelse med valget. Her kjenner vi fasiten for hele befolkningen, som meningsmålinger med svarprosenter rundt 10 traff svært godt.

Resultat av egne holdninger

I tiden som kommer, vil resultatene fra denne og andre undersøkelser av oppfatningene blant muslimer som er eller vil bli gjennomført, bli grundig analysert for å lete etter skjevheter i utvalget eller andre forhold som kan ha påvirket resultatene. Den kontante avvisningen enkelte alt er kommet med av funnene i Bashra Ishaqs undersøkelse, er nok mer et resultat av egne holdninger enn saklige faglige vurderinger.

Interessert i å lese mer? Her er et par forslag:

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Innvandring
  3. Muslimer
  4. Verdidebatt