Debatt

Ap er ikke et styringsparti uten støtte på bygdene | Svenn Arne Lie

  • Svenn Arne Lie, statsviter

Ap har en avdanket jordbrukspolitikk, skriver artikkelforfatteren. Her partileder Jonas Gahr Støre på Grünerløkka i valgkampen. Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

De færreste i dagens Ap er klar over hvor avgjørende viktig jordbrukspolitikken var for partiets oppslutning og gjennombrudd med Nygaardsvold i 1935.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


De som tror at velgerne lar seg begeistre av forestillingen om Arbeiderpartiet som «styringsparti», har helt glemt hva som gjør at Ap kan styre.

Arbeiderpartiet skiller seg fra sine sosialdemokratiske søsterpartier i Europa fordi Ap har hatt stor oppslutning på bygdene i Norge. Både i stortingsvalg og lokalvalg. By og land – hand i hand, altså.

Partiets gjennomslag i norsk politikk kom da Ap ble et bygdeparti der kanskje stortingsvalget i 1933 med 40 prosent av stemmene markerer et viktig tidsskille. To år senere, på vårparten i 1935, havnet partiet i regjering under Kriseforliket da Bondepartiet skiftet side og støttet regjeringen Nygaardsvold.

  • Aftenposten mener: Distriktsdebatten må nyanseres

Partiets økte oppslutning på bygdene var et resultat av at Ap endret sin politikk. De færreste i dagens Ap er klar over hvor avgjørende viktig jordbrukspolitikken var for partiets oppslutning og gjennombrudd med Nygaardsvold i 1935. Det var da partiet fikk på plass en jordbrukspolitikk som ga utvikling og håp på bygdene.

Kriseforliket i 1935 var viktig

Ap forsto at det måtte bli mer lønnsomt for bøndene å dyrke eget fôr til husdyrene, og mindre lønnsomt å fôre med importert kraftfôr, hvis samfunnsoppdraget skulle ivaretas og hvis bygdene skulle utvikles. Gresset måtte bli mer verdt, og importert kraftfôr mindre lønnsomt å bruke.

Jordbrukspolitikken var viktig. Andre viktige stikkord er distriktshøyskoler, lokalsykehus, utviklingen av kommunene og oppbygging av foredlingsindustri. Kort sagt: En politikk for verdiskapning og velferdsfordeling – i hele landet.

Historien om kriseforliket i 1935, og særlig rollen til Ap og landbruksminister Hans Ystgaard, tilbyr nyttig lærdom for dem som vil forstå hvorfor Ap etter hvert ble et styringsparti: Arbeiderpartiets oppslutning på bygdene.

Det er dette partiets strateger og ledelse i dag forstå så altfor lite av når de lager forestillingen om «styringspartiet». De overser totalt hva som faktisk har vært Arbeiderpartiets basis for å kunne styre: En progressiv politikk for bygdene. Det har de ikke lenger.

Mobilisering av bygdestemmer

Så lenge Ap hegner om helseforetak, bidrar til kommersialisering av offentlig sektor, har en avdanket jordbrukspolitikk og støtter Regjeringen i mange av sentraliseringsreformene, så mister Ap troverdigheten på bygdene. Dette ble tydelig ved dette stortingsvalget.
Trøndelagsfylkene, Hedmark og Oppland har de siste 70 årene vært en sterk base for Ap og har levert avgjørende mange mandat for at partiet skulle ha flertall i Stortinget.

Ved årets stortingsvalg har de tradisjonelle Ap-bastionene Oppland, Hedmark, Nord- og Sør-Trøndelag 25 000 avgitt færre stemmer til partiet enn ved forrige stortingsvalg. Og da må vi huske at 2013-valget også var en tilbakegang fra valget i 2009.

Dette er over tid et sammenbrudd. Mye tyder på at Ap rett og slett ikke lenger evner å mobilisere de bygdestemmene som er nødvendig for at Ap skal være et styringsparti. Så til dem som tror at Ap skaper begeistring gjennom å være «styringsparti», dere må også forstå hva som må til for at de skal få styre. At uten en massiv støtte i Bygde-Norge så er ikke Ap et styringsparti.

Les også:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Stortingsvalg
  3. Norge
  4. Bygdeutvikling
  5. Landbrukspolitikk

Stortingsvalg 2017

  1. NORGE

    Stortingspresidenten åpnet Barnas valg på Eidsvoll

  2. DEBATT

    Hvordan kan Erna Solberg sørge for å bli valgt tredje gang?

  3. POLITIKK

    Ti grunner til at han slår opp med Solberg og Jensen

  4. POLITIKK

    Ap vil foreslå asylendringer snarest

  5. POLITIKK

    Slår opp med Erna Solberg og Siv Jensen på onsdag

  6. POLITIKK

    – It ain't over till the fat lady sings, sa Trine Skei Grande – på vei inn til møtet i statsministerboligen.