Debatt

Er du en ung, brun mann med arbeiderklassebakgrunn? Da risikerer du forskjellsbehandling på fotballbanen.

  • Cecilie Thun
    Cecilie Thun
    Fotballmamma på Oslo øst
I Norge liker vi å tenke at vi alle er så like. At vi alle spiller etter samme regler. Og når regler brytes, sanksjoneres vi likt – både på fotballbanen og i livet ellers, skriver innleggsforfatteren.

Små og store drypp av mistenksomhet og reinspikka rasisme setter spor.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dommeren blåser, rødt kort. Spillerne samler seg rundt dommeren. Alt eskalerer. Kampen avsluttes før full tid. Hvordan kan en Gutter 14 år-kamp ende sånn?

Dette hendte for et par uker siden.

Som mor og tilskuer på mange fotballkamper hos en breddeklubb på Oslos østkant sitter jeg igjen med mange spørsmål. De voksne trenerne på begge lag bidro sterkt til å eskalere situasjonen, men det lar jeg ligge her.

Hjemmelaget fremstår mer «truende»

Det sterkeste inntrykket jeg sitter igjen med i ettertid, er av gutta på hjemmelaget som står slukøret utenfor garderoben etter kampen.

På papiret fikk laget to røde kort og flere gule kort. Bortelaget fikk ingen kort. Gir det et riktig bilde av kampen? Tja, noe tilsnakk og kort var nok riktig. Det bruste over for noen av spillerne på grunn av det de opplevde som urettferdige vurderinger av dommeren.

De tok selvkritikk og var lei seg etterpå.

Men fra tilskuerbenken er det ikke hele bildet. Og det dukker opp mange spørsmål:

Kan det ha noe å si at dommeren før kampen kommenterte at han ventet bråk, fordi klubben har et visst rykte på seg?

Kan det ha noe å si at hjemmelaget med kroppsspråk og språklig sjargong fremstår som mer truende fordi mange har brun hud?

Etter mange år som fotballmamma på Oslo øst, er ikke disse spørsmålene noe som bare har dukket opp nå i det siste, eller i etterkant av akkurat denne kampen.

Borgerskapets barn klarer seg bedre

I Norge liker vi å tenke at vi alle er så like. At vi alle spiller etter samme regler. Og når regler brytes, sanksjoneres vi likt – både på fotballbanen og i livet ellers.

Vi er et egalitært land uten store forskjeller på folk. Og strukturell rasisme – det har vi jo ikke i Norge? Men er det egentlig «fair play» på fotballbanen og i livet ellers?

Sosiologien Pierre Bourdieu er kjent for sitt begrep kulturell kapital. Han bruker det for å forklare hvorfor borgerskapets barn klarer seg bedre på skolen enn arbeiderklassens barn.

Barna i borgerskapet snakker og oppfører seg i tråd med lærernes forventninger. De får mer anerkjennelse og bedre karakterer enn barna i arbeiderklassen. Og det helt uten at lærerne er bevisste på dette.

Bourdieu skriver om forskjellsbehandling og makt. Måten vi snakker på, kroppsspråket og væremåten vår – vår habitus – påvirker hvordan omgivelsene oppfatter oss og behandler oss.

Unge, brune menn oppfattes på en annen måte

Det er ikke alltid lett å oppdage maktforhold i samfunnet. Vi tenker på tingenes tilstand som naturlig. Og det er kanskje derfor det virker. Slik makt kalte Bourdieu symbolsk vold.

Hvordan oppfattes ulike kropper på en fotballbane? Kanskje oppfattes unge, brune menn med arbeiderklassehabitus på en annen måte enn de med lys hud og middelklassehabitus?

Hvordan oppleves det å ofte bli tolket i verste mening?

Og hvordan oppleves det å måtte legge bånd på seg om og om igjen – nettopp for ikke å bli tolket i verste mening? Er det kanskje ikke så rart at det kan bruse skikkelig over når det først bruser over?

Strukturell urettferdighet på samfunnsnivå

Vi kan ikke forstå enkeltepisoder på en fotballbane i Oslo øst uten å se hele bildet. Det handler om forskjellsbehandling. Det handler om makt. Og det handler om strukturell urettferdighet på samfunnsnivå. Små og store drypp av mistenksomhet, fordommer og reinspikka rasisme setter spor.

Gutta jeg følger på fotballbanen, er i brytningsfasen mellom barn og voksen. En periode der man er ekstra sårbar, man trenger anerkjennelse og en følelse av tilhørighet.

Vi som storsamfunn i Norge lurer på hvorfor noen – særlig unge menn – ikke har tillit til og ikke føler tilhørighet i storsamfunnet.

Dommeren hørte ikke rasistiske ord

Denne uken var det ny kamp. Denne gangen med Gutter 13 år. Det var bortekamp. Jevn kamp, mye bra spill fra begge lag.

Så er det en av spillerne på vårt lag som hisser seg opp, han får tilsnakk av dommeren.

Han blir tatt av banen og får beskjed om å roe seg ned før han går utpå igjen. I etterkant av kampen forteller han en av trenerne at en motspiller brukte nedsettende rasistiske ord. Dommeren hørte det ikke, og det er vår spiller som sanksjoneres.

«Fair play»?


Vil du delta i Oslo-debatten?

Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.

Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Det er Ville vesten-tilstander i Oslo-fotballen. Nå må det tas et oppgjør med ukulturen.

  2. Les også

    Vi brukte over et år på dugnader for å få råd til cup. Få av spillerne kunne betale selv.

  3. Les også

    Hva kan norske foreldretrenere lære av Belgia?

Les mer om

  1. Barnefotball
  2. Oslo
  3. Barn
  4. Oslodebatt