Revolusjon er ingen tryllestav
Historisk sett gjør revolusjon vondt verre for russere. Denne forventningen til det russiske folk bør nyanseres og rettes mot landets rikinger.
«Opptakten til revolusjonene i februar og oktober 1917 og årene frem mot Sovjetunionens sammenbrudd i desember 1991 var preget av materiell nød. Når brødet forsvinner eller blir utålelig dyrt, kommer opprøret», skriver Lars Rowe i Aftenposten 3. mars.
Men er det riktig å tro at revolusjon er en tryllestav som gjør ting bedre?
Kaos fulgte oppløsningen
Omveltningene i 1917 og 1991 endte dårlig for det russiske folket. Revolusjonen i 1917 utløste en borgerkrig som varte fire år.
Den hadde kanskje de edleste hensikter, men vi vet hvordan det gikk. Rubelen mistet all verdi, og pengeøkonomien gikk i oppløsning.
Min oldefar var bolsjevik, altså på lag med dem som vant borgerkrigen. Giftermålet med ham reddet oldemor fra å bli sendt til sibirsk arbeidsleir som 17-åring sammen med resten av familien.
Hun ble mor til åtte barn og klarte å fø opp alle sammen, til tross for flere perioder med hungersnød, fordi hun jobbet på et brødkombinat. Dette er en lykkelig historie fra den tidlige sovjettiden. Min andre oldemor mistet fire barn til sult.
Nasjonale ressurser ble solgt på billigsalg til personer med de rette forbindelsene
Sovjetunionen falt fra hverandre i 1991. Kaos fulgte oppløsningen.
Nasjonale ressurser ble solgt på billigsalg til personer med de rette forbindelsene. Kriminalitet og mafiakrig preget vanlige folks liv. Begeistringen for «frihetsvinden» måtte vike for uroen med å få endene til å møtes.
Ikke at det var noe nytt.
Mamma har fortalt hvordan hun gråt i butikken på Russlands svarte tirsdag i 1994. Matvarene fikk nye priser over natten. Mens i lommeboken hadde hun de samme sedlene som før, men som plutselig var verdt mindre enn et brød.
Ser annerledes ut fra Russland
Vladimir Putin kom til makten i kaoset. Filmen «Putins vitner» av Vitaly Mansky viser hvordan han ble valgt – av en nyrik elite som trengte å beskytte midlene sine.
Ifølge Forbes hadde Russland ingen dollarmilliardærer i år 2000. Da ble Putin president og lovet å «likvidere oligarkene som klasse». Da hans andre periode var over i 2008, hadde tallet steget til 82 (Le Monde).
Samtidig tror mange russere at Putin bekjemper korrupsjon – på samme måte som de tror at krigen i Ukraina er nødvendig for Russlands sikkerhet.
Verden ser annerledes ut sett fra Russland. Å motsi overmakten krever store ofre. Et godt eksempel er opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj.
Å vise at man er mot myndighetene får store konsekvenser i Russland. Hver og én demonstrant er min helt.
Med det sagt, håper også jeg at folk vil fortsette å protestere mot krig. Jeg føler meg nesten ond som tenker det. Å vise at man er mot myndighetene får store konsekvenser i Russland. Hver og én demonstrant er min helt.
Mennene som eier verden
Nylig ble en ny lov vedtatt. Nå risikerer russere 15 år i fengsel for å spre «falske nyheter».
Det er viktig å håpe på det beste, men det er vanskelig å forestille seg demokrati i dagens Russland. Når så store verdier har havnet i lommene på privatpersoner på uforklarlig vis, vil de samme personene neppe tillate at majoriteten tar kontroll. Da kan de jo bli nødt til å dele.
Det er kanskje enklere å stille krav til hvermannsen enn til mennene som eier verden, men det er de sistnevnte som til syvende og sist sitter med makten. Verdenssamfunnets søkelys må rettes dit.
Forskning viser at 70 prosent av alle autoritære ledere som faller, gjør det som et resultat av elitesplittelse. Kan vi kreve at milliardærer rundt om i verden boikotter sine russiske venner, før vi krever at den vanlige russer setter alt på spill?
Revolusjoner er blodige. Det flyter nok blod i Europa nå. Dessuten finnes det ingen garantier for at en revolusjon ender godt. La oss huske den arabiske våren.
Innleggsforfatteren jobber til vanlig med folk-til-folk-samarbeid mellom nordmenn og russere i Barentsregionen for Barentssekretariatet. Teksten gir kun uttrykk for hennes personlige meninger.
