Et samboerskap som tar slutt, er ofte en fattigdomsfelle for kvinner
Risikoen for å gå i fellen må fjernes.
Nylig var det valentinsdagen, hvor kjærligheten står i fokus. I dag har hver enkelt person i Norge valgfrihet til å elske hvem de vil, og denne friheten gjelder også valget av samlivsform.
Dessverre kan både kjærlighet og samliv ta slutt. Det mange ikke vet, er at endt samboerskap ofte er en fattigdomsfelle for kvinner.
Politikerne har endelig erkjent dette store likestillingsproblemet. Nylig vedtok et enstemmig storting å utrede behovet for en fravikelig samboerlov. Likevel uttrykte flere partier seg kritisk til faktisk å vedta en lov.
Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) mener vi trenger både en utredning og en lov: Muligheten for å gå i fellen må fjernes.
Tradisjonelle kjønnsroller
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen personer som velger å bo sammen i et samboerskap, er rekordhøyt. Hele 30 prosent av dem som lever i samliv, er samboere.
Til tross for disse rekordhøye tallene mangler samboere det sikkerhetsnettet som ektefeller har gjennom ekteskapsloven ved brudd. For å kunne sikre sine rettigheter må samboere i dag inngå en samboeravtale.
Jurk har i mange år arbeidet for å styrke kvinners rettsstilling i Norge. Vi erfarer at samboerforhold ofte fortsatt baserer seg på tradisjonelle kjønnsroller.
Det er gjerne kvinnen som betaler for de løpende utgiftene, og mannen som betaler for bil og hus. Vi ser tilfeller hvor kvinnen har solgt sin leilighet fordi mannen også har et bosted.
Uten en samboeravtale vil kvinnen gå ut av samboerskapet som den tapende part, mens mannens investeringer ofte øker i verdi. Konsekvensen av dette ved et brudd er en fattigdomsfelle.
Barnefattigdom
Barn av enslige forsørgere har særlig risiko for å oppleve barnefattigdom. Enslige forsørgere, og særlig kvinner, har større risiko for lavinntekt enn andre.
Fortsatt er det vanligst at barnet bor med mor etter samlivsbrudd. Slik vil fattigdomsfellen for kvinner kunne medføre barnefattigdom.
Vi trenger en fravikelig samboerlov som sikrer begge parter en rettferdig økonomisk fordeling etter et samboerskap.
Mangler kunnskap om hva som gjelder
I mange år er Jurk blitt møtt med argumentet om at samboerpar bevisst velger samboerskap fordi de ikke ønsker de ekstra forpliktelsene et ekteskap medfører.
Dette ble senest brukt av Fremskrittspartiets Silje Hjemdal under avstemningen om en utredning på Stortinget.
Jurk erfarer derimot at dette sjelden er tilfellet. Gjennom vår saksbehandling ser vi at det er mange samboere som tror at de er sikret av det samme regelverket som ektefeller.
Dette viser at mange rett og slett mangler kunnskap om hvilke rettigheter som gjelder. Vi erfarer daglig stor forvirring om samboers rettsstilling og sjelden at de har forstått regelverket riktig.
Få har en avtale
Men kan de ikke bare lage en samboeravtale? kan du da spørre. Erfaringen vår er at få har en samboeravtale.
Som for enhver annen avtale forutsetter en samboeravtale at begge parter er enige. I flere tilfeller kan det være vanskelig for den svakere parten å få den sterkere parten til å inngå en samboeravtale.
Hvis det først er inngått en samboeravtale, er den kanskje ikke blitt revidert, eller det er svært uklart hva samboerne har ment.
Resultatet uten en samboeravtale er at de samme reglene som gjelder når to fremmede kjøper en ting sammen, blir avgjørende. Fellesskapet og enheten i et samboerskap blir derfor ikke tatt med i betraktningen.
Et minste sikkerhetsnett
Når samfunnsutviklingen tilsier at flere og flere blir samboere, er det på tide med en fravikelig samboerlov som sikrer samboere et minste sikkerhetsnett av rettigheter ved samlivsbrudd.
En utredning av en fravikelig samboerlov er helt klart et steg i riktig retning. Inntil videre vil vi gi dere et valentinsdagstips: Inngå en samboeravtale!
