Debatt

Moralsk plikt å donere

  • Ntnu
  • Filosofisk Institutt
  • Førsteamanuensis
  • Forf>
  • <forf>lars Johan Materstvedt<
  • Trondheim
  • Donoransvarlig Lege St. Olavs Hospital
  • Av <forf>johan-arnt Hegvik<
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dømmekraft.Aftenposten skriver på lederplass 11. mai: "Dagens lovverk gir anledning til å gjøre bruk av organer uten samtykke, men det praktiseres ikke. Den medisinsk-etiske praksis er her strengere enn loven. Det er sunn dømmekraft. Å donere et organ er selvsagt ikke en plikt for noen".Det er slett ikke selvsagt. Tvert imot kan det hevdes å være en almenmenneskelig plikt vi har overfor hverandre. Det synes ganske så klart at vi har en moralsk plikt til å redde en person fra drukningsdøden, så lenge vi kan gjøre dette uten å sette eget liv i fare. Et menneske som har valgt å gi sine livreddende organer til andre når han eller hun dør, har intet å tape. Organdonasjon kan derfor begrunnes pliktetisk.Men det lar seg også begrunne fra en rent egoistisk synsvinkel. Hvem som helst kan når som helst havne i en situasjon hvor han eller hun trenger et livreddende organ. Derfor gjør vi alle klokt i å ønske at flest mulig er villige til å donere.Leif Magne Vollan skriver 12. mai: "Innhøsting av organer bryter med basisformuleringer i legeetikken om at man ikke skal gjøre skade på pasienten, og at behandling skal skje av hensyn til pasienten". Dette er en fortolkning vi vil bestride. Prinsippet om ikke å skade har to viktige kvalifikasjoner: Legen må ikke skade pasienten mot dennes vilje, og skaden må ikke være unødvendig. Eksempel: Radikal hjertekirurgi innebærer inngrep som skader pasienten i betydelig grad (bl.a. oversaging av brystbenet). Men den påførte skaden er med pasientens samtykke, og operasjonen er medisinsk nødvendig. Selv om man godtar postulatet om at uttak av organer er å skade den avdøde — noe som er en tvilsom påstand - så er dette, når vedkommende har gitt tillatelse, i tråd med respekt for pasientens selvbestemmelse (autonomi): Han har selv valgt å bli "skadet" på denne måten. Dette skjer nettopp av hensyn til pasienten: Man respekterer hans siste vilje om å donere.

Dødes vilje.

Vollan synes å mene at uttak av organer utelukkende er motivert ut fra hensynet til andre trengende pasienter. Dette trenger overhodet ikke å være tilfellet. Tvert imot er det motivert ut ifra ønsket om ikke å krenke den avdøde som et fritt og selvstendig tenkende individ, som selv ønsker organdonasjon hvis all behandling er nytteløs. At vedkommende nå er død, er ikke en relevant innvending. Også døde kan ha en vilje. Hvis vi bestrider det, må ethvert testament betraktes som ugyldig.

  1. Les også

    Transplantasjon viktig behandling

  2. Les også

    Flere nyanser om organdonasjon

  3. Les også

    Ingen rett til andres organer

  4. Les også

    Donorpraksis for streng

  5. Les også

    Når mennesker dør i kø

  6. Les også

    Familien må si ja

  7. Les også

    Tomt prat fra departementet

  8. Les også

    Faren krever nye donorrutiner

  9. Les også

    40 dør årlig i organkø

  10. Les også

    Donasjon intet enkelt valg

  11. Les også

    Én kan redde syv liv

  12. Les også

    Overlever på nye organer

  13. Les også

    Nytt ansikt

  14. Les også

    Pionéren

  15. Les også

    Transplantasjon

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Sikkerhetsrutiner må på plass — for å hindre utglidning når leger gis råderett liv og død

  2. NORGE

    Sykehuset tok ut leveren til den døde. Men pasienten var ikke død nok etter loven.

  3. NORGE

    Pårørende slipper å ta stilling: Nå blir det enklere å donere vekk organer

  4. DEBATT

    Beskyttelse av pasientsikkerhet er overordnet andre hensyn!

  5. NORGE

    Alder avgjør om lungesyke kan få nye organer

  6. DEBATT

    Hvis vi ikke får dele kunnskap, er det god grunn til å snakke om dødelig personvern