Debatt

Kort sagt, onsdag 8. september

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Klima. Abortgrensen. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Desinformasjon om skog og klima

«Uten et aktivt skogbruk kan CO₂-bindingen i den norske skogen gå sterkt ned de neste tiårene», hevder Ole André Myhrvold, miljøpolitisk talsperson i Senterpartiet (Aftenposten 25. august). Men det er ikke bindingstakten i trærne som betyr noe for klimaet, men hvor mye som til enhver tid er lagret i økosystemene. Mye i økosystemene betyr lite i atmosfæren – og motsatt.

Planteskogen vokser riktignok fort, men hugges mens den er i sin beste vekst. Den rekker ikke å bygge opp noe stort lager før nye hugster og nye utslipp venter. Tømmeret som høstes, er hurtigvokst og av dårlig kvalitet. Produktene har kort levetid før karbonet frigjøres på nytt.

Et stort, stabilt og økende lager kan lett oppnås, hvis vi ønsker det. Også med positiv effekt for biologisk mangfold. Tre grep peker seg ut:

  • Vern av skog. Naturskogen fortsetter å øke karbonlageret også etter at det er oppstått balanse mellom tilvekst og avgang av trær.
  • La planteskogen som ikke kan plukkhogges, få bli vesentlig eldre. Å la trærne bli eldre er noe av det mest effektive vi kan gjennomføre i skogbruket for å binde karbon.
  • Overgang fra flatehugst til plukkhugst der det er mulig. Vi unngår de kraftige utslippene etter en flatehugst og fortsetter karbonbinding og tømmerproduksjon i de gjenværende trærne.

Senterpartiet ønsker å begrense debatten til trærnes tilvekst og unngå fokus på økosystemet skog og skogsjordens rolle i klimasammenheng. Det gir ingen god forvaltning av skogens muligheter i klimakampen.

Gjermund Andersen, leder i skogutvalget, Naturvernforbundet


Ønsker vi virkelig fri abort til uke 18 eller 22?

Som mor til fire og borger av et demokrati tuftet på kristne og humanistiske verdier undrer jeg meg over at radikale forslag til å utvide abortgrensen møtes med null interesse i valgkampen. Arbeiderpartiet, MDG og Venstre går til valg på fri abort til uke 18. Rødt og SV går enda lenger og vil ha fri abort helt til uke 22.

Konsekvensen av fri abort nær halvveis ut i svangerskapet betyr et ytterligere svekket rettsvern for fosteret, mer sortering i svangerskapet og en lov som utfordrer levedyktighetsgrensen. Et fosters hjerte slår fra uke seks, og det er fullt utviklet lenge før de abortgrenser disse partiene snakker om.

Dette gjelder ikke «kvinnens kropp», men den vergeløse ufødtes rettsvern.

En fersk undersøkelse fra Jordmorforbundet viser at nesten halvparten av jordmødrene vil reservere seg hvis grensen blir satt ved 22 uker.

Forbundets leder viser til at jordmødre flere ganger har varslet om krevende situasjoner. De forteller om tilsynelatende friske barn som hadde hjerte som slo mellom 45 og 90 minutter før det stoppet. Etter dette ble øvre grense for abort endret.

Et foster i uke 18 av svangerskapet er 18 cm. langt , veier 220 gram og har nå utviklet sitt eget spesielle fingeravtrykk. Også på dette tidspunktet forteller helsepersonell om barn som lever når de blir født, og må holdes i armene til livet ebber ut.

I uke 22 er fosteret nesten dobbelt så stort. Barn ned mot 21 uker er flere ganger blitt reddet andre steder i verden, så med dette forslaget krysses grensen for når man kan redde for tidlig fødte barn.

I 2012 varslet helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen tiltak etter at forskere slo alarm om at det ble tatt abort på jentefostre blant norske statsborgere. I dag er det forbudt å opplyse om kjønn før uke 12. Med en høyere abortgrense vil vi åpne for kjønnsselektiv abort også i Norge. Det vil heller ikke være noen buffer mot sortering på barn med Downs syndrom eller mindre alvorlige diagnoser og utviklingsavvik.

Velgere som ikke ønsker denne utviklingen, bør vise det.

Janne Haaland Matlary, Oslo

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skog
  3. Klima
  4. Abort