Debatt

Kort sagt, fredag 24. desember

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Strøm, konspirasjonsteorier og kritikk. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Høye strømpriser er ikke nødvendig

Det er ikke nødvendig at strømprisene er så høye. Årsaken til de høye prisene er at man har innført et fritt strømmarked. Norsk strøm egner seg ikke for et fritt marked.

Vannkraften er superbillig å produsere. Så lenge vi har nok vannkraft, kan strømprisene være lave. Imidlertid trenger vi noen ganger tilskudd fra andre strømkilder som gass, kull, olje, vind og sol. Strømmen fra disse er veldig mye dyrere å produsere.

Det er bare ett marked for strøm, og derfor finnes det bare én pris for strømmen. Når vannkraften ikke gir nok strøm til å dekke hele behovet, finnes det i et fritt marked bare én mulighet for å få tak i den andre strømmen.

Det er å la markedsprisen stige så mye at det blir lønnsomt å produsere den. Da må prisen for vannkraft også settes opp. Dermed blir prisen for vannkraften himmelvidt over det som det koster å produsere den.

Bare et offentlig styrt strømmarked kan rette opp dette. Da ville myndighetene kunne sette sammen prisene til forbrukerne til et veiet gjennomsnitt av prisene fra de forskjellige kildene. Til sammen ville det bli mye billigere enn i dag.

Even Eifring, Oslo


Konspirasjonsteori – et nytt mantra?

Nina Kristiansens innlegg i Aftenposten 14. desember om «konspirasjonsteorier» tyder på at hun ikke ser forskjell på teori og hypotese.

En teori er en modell som forklarer hvordan elementer henger sammen og hvilket resultat som kan forventes. En konspirasjon er en skjult sammensvergelse der aktører arbeider mot bestemte mål.

Man kan lansere mange hypoteser, men ikke mange teorier. Kjente historiske konspirasjoner er drapet på Julius Cesar 15. mars 44 år f.Kr. og attentatet mot Adolf Hitler i 1944.

Kristiansens eksempler er hypoteser som kan gjøres gjenstand for kritisk prøving og falsifisering. At omikron er ufarlig, er ingen teori, men en hypotese. Det er et empirisk spørsmål hvorvidt covid-19 er farlig eller ikke, for hvem og under hvilke forhold.

Man kan ikke spille «konspirasjonskortet» for å avvise andre hypoteser. Konspirasjoner forekommer, og hypoteser kan avkreftes ved falsifisering.

Man kan ikke avvise en generell teori om konspirasjon – en hemmelig sammensvergelse med mål om å omstøte eksisterende maktforhold.

Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.


Uverdig og stigmatiserende av Aftenposten

Aftenposten har tidligere fått kritikk for forsiden hvor det sto «Innvandrersmitten bekymrer». Det virker som de bruker samme mal når de lager saken «De uvaksinerte pasientene».

Det er ikke mennesker med Polen som fødeland, men «polakker» som «kom inn på sykehus med korona». Jeg synes ikke det er en verdig måte å beskrive syke pasienters behov for sykehusbehandling på.

Jeg stusser også over Aftenpostens bestemte valg av ordet «polakker». Særlig når de nylig publiserte teksten til en ung person som kunne fortelle at akkurat denne betegnelse oppleves som stigmatiserende. Redaksjonell kognitiv dissonans?

Hadde en annen formulering svekket budskapet? I så fall, hva er det Aftenposten prøver å si her (igjen)?

Patji Alnæs-Katjavivi, lege

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt