Debatt

Kort sagt, mandag 24. januar

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

En avdelingsdirektør i Utlendingsnemnda får svar. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

UDI og Une – rom for forbedringer

I en kronikk i Aftenposten 17. januar kommenterer avdelingsdirektør Ketil Larsen i Utlendingsnemnda (Une) et utsagn fra Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas). I utsagnet påpeker Noas at over halvparten av asylsøkerne de bistår, får saken sin omgjort.

På dette grunnlag hevder Noas at «staten begår urovekkende mange feil i asylsaker». Larsen kontrer dette med at: «Nei, disse tallene bekrefter ikke mange feil. Men de bekrefter at Noas gjør mye riktig i sakene de påtar seg (...)»

Nettopp! Når Noas eller en fullmektig som legger mye arbeid i en klage, får medhold i mer enn 50 prosent av sakene som påklages, tyder dette på en systematisk feil.

Mest nærliggende er det å anta at mange av søkerne som får avslag i Utlendingsdirektoratet (UDI), ikke har ressurser til å utarbeide en god klage til Une.

Dette er meget alvorlig, da det betyr at de svakeste er ute av stand til å få sine rettigheter. En annen mulighet er den Noas påpeker – at det gjøres altfor mange gale vedtak i UDI.

Dette er om mulig enda mer alarmerende. En slik situasjon kan vi ikke leve med, det dreier seg om resten av livet for sårbare mennesker.

Tor Cederkvist, verge/fullmektig

Nei, tall sier ikke alt i asylsaker

«Tall sier ikke alt», skriver Ketil Larsen, avdelingsdirektør i utlendingsnemnda (Une), i Aftenposten 16. januar. Dette som et forsvar på at Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) vinner frem i mer enn 50 prosent av sakene Noas påtar seg.

Et avslag fra Une regnes som bevis på nok en «grunnløs asylsøknad». Men i flere saker blir avslagene endret fordi en ny vurdering viser at det foreligger et beskyttelsesbehov mot krig, forfølgelse, tortur eller død.

Av Unes årsrapporter fremkommer det at Une har fått rettskraftige dommer mot sine ulovlige avslag 38 ganger i 2015, 25 ganger i 2016, 20 ganger i 2017, 29 ganger i 2018, 21 ganger i 2019 og 21 ganger i 2020.

Det ytes ikke fri rettshjelp, og de færreste asylsøkere får prøvd sin sak for retten. Det totale antallet ulovlige asylavslag er derfor større enn disse tallene tilsier.

I mediene kan vi derfor gjentatte ganger lese om returer til krig, forfølgelse og tortur. Og stadig nye saker der sterke menneskelige hensyn ikke blir tilstrekkelig ivaretatt etter norsk lovgivning.

Ketil Larsen har rett på ett punkt. Tall sier ikke alt. Tall sier bare bitte litt. Legger jeg til min personlige kjennskap til mange av dem som har fått avslag, blir det sagt mye mer. Bildet utvides. Men det krever tid og tillit.

I mer enn 90 prosent av sakene Une behandler, tar de seg ikke tid til å møte asylsøkeren.

Ketil Larsen hevder at ulike vurderinger i enkeltsaker ikke trenger å handle om at noen tar feil. Vi burde tro Une evnet å oppfatte at det store antallet rettskraftige dommer mot seg hvert eneste år, ikke bare er et signal, men et konkret bevis, på at Une selv tar feil altfor ofte.

Men i den siste årsrapporten skriver Une kort: «Det er ikke avdekket vesentlige avvik i driften til Une i 2020».
For asylsøkerne kan det stå om liv og død.

Arne Viste

Daglig leder, Plog2 AS

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.